Vi kaster for mye. Hvert år brennes over tre millioner tonn avfall i Norge. Det gir store CO2-utslipp, men også fjernvarme til næringsbygg og 300.000 husholdninger.
Det hjelper kraftsystemet på de kaldeste vinterdagene. Uten fjernvarme måtte man funnet (TwH) et annet sted og bygget sterkere strømnett.
Fjernvarmen i Trondheim senker strømprisene i Midt-Norge med 13 øre/kWh og nettkostnadene med opptil 2 milliarder, ifølge Statkraft.
Ber om å slippe
Alle er enige om at fjernvarme gagner samfunnet. Så hvorfor mange utbyggere om å få slippe?
En viktig faktor er energimerking av bygg. Utbyggere higer etter energikarakter A, som gir grønne lån med lavere rente og øker verdien av næringsbygg ved utleie og videresalg.
I dag kommer fjernvarme dårligere ut enn varmepumper og solceller. Varmepumper kommer altså bedre ut hvis den står inne, enn hvis den tilhører fjernvarmenettet utenfor.
I Sverige vektes fjernvarme annerledes. I Stockholm varmes 98 prosent av bygningsmassen opp av fjernvarme. I Oslo: 28 prosent.
Også Enova melder om svekket interesse for fjernvarme. De kaller det bekymringsfullt i en tid da strømnettet er fullt mange steder.
«Rent karakterjuks»
Nå lover regjeringen at fjernvarme skal likestilles med varmepumper.
Men da blir andre misfornøyde: Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) kaller det «rent karakterjuks». De mener at energimerkingen bør handle om hvor bra bygget er, ikke om hvilken energikilde man bruker.
– Jeg tror mange vil føle at de har kjøpt katta i sekken når energiregningen kommer, sier NBBL-leder Bård Folke Fredriksen.
Han viser til at fjernvarmekunder betaler for varmetap mellom leiligheten og målerpunktet, hvor rørene kan gå under en islagt parkeringsplass eller kald kjeller.
Kundene må også stå for vedlikehold av det interne fjernvarmenettet, noe strømkunder slipper. Og på toppen må de ha strøm og betale nettleie.
Alle er misfornøyde
Snart må de eldste fjernvarmeanleggene byttes ut. Da kommer store ekstraregninger som strømkunder aldri vil få, argumenterer Fredriksen. Han spår at stadig flere vil søke om å få gå over til panelovn.
Loven sier at fjernvarmeprisen skal følge strømprisen. Men loven er fra 1986, da strømprisen var politisk bestemt.
Nå setter strømmarkedet prisen for begge. Så da Putin sendte strømprisene til himmels, kostet plutselig også fjernvarmen to kroner. Klagene strømmet inn: Folk forsto ikke hvorfor strøm skulle sette prisen for fjernvarme, som lages av søppel og treflis.
NVE var lydhøre og startet arbeidet med en ny prismodell. Den har vært på høring, og en fjernvarme-byråkrat oppsummerer det slik:
– Vi fikk 40 innspill. Alle er misfornøyd.
Har tapt milliarder på strømstøtte
Kundene synes det er for dyrt, og selskapene sier at inntektene er for lave.
Nå setter strømstøtten et tak også for fjernvarme. Men mens staten dekker strømstøtten for strømkundene, må fjernvarmeselskapene dekke mellomlegget for sine kunder.
Hafslund Celsio sier at strømstøtten har kostet dem én milliard.
Advokatfirmaet Kluge har kalt dette det største inngrepet i en næring siden staten regulerte utleieprisene på Lillehammer under OL i 1994.
Det året det var så bratt
I tillegg fikk fjernvarmen også tre andre slag i 2022:
- Prisene på pellets, biodiesel og bioolje som spisslast økte betydelig, fordi dette i stor grad har vært importert fra Ukraina og Russland.
- Regjeringen innførte CO2-avgift på avfallsforbrenning. Ifølge bransjen gjør det at mye mer avfall sendes til Sverige.
- Regjeringen reduserte elavgiften for vintermånedene. Det senker pristaket for fjernvarmen i de månedene den er dyrest å produsere.
Da regjeringen lanserte Norgespris, fryktet fjernvarmeselskapene at de måtte betale for den også, og truet med konkurser. Mandag bekreftet
regjeringen at de vil kompenseres.
Det er bra, men det er fortsatt et avvik mellom hva fjernvarme koster og hva kundene vil betale.
Økt nettleie = lønnsom fjernvarme
Sør i landet kan dette løses med politikk. I Midt- og Nord-Norge har bransjen et dypere problem: Hittil i år har snittprisen på strøm i Nord-Norge vært 9 øre/kWt. Alta Fjernvarme er konkurs, og flere andre sliter.
Også i Midt-Norge har fjernvarmen røde tall på grunn av en strømpris på under 30 øre. Da kan man stusse over at flere er interessert i å kjøpe Statkraft Varme, som har tyngdepunkt i Trøndelag.
Det kommer av to ting: Den første er at analytikerne spår at strømprisen i Midt og Nord vil øke om noen år.
Det andre er at nettleia skal opp. Det har betydning fordi pristaket for fjernvarme settes av strømpris inkludert avgifter og nettleie.
Ironisk nok kan altså fjernvarmen – som minsker behovet for mer kraftnett – reddes av behovet for mer kraftnett.
Så kan man spørre seg om det er en prismodell for fremtiden.
Må gjøre fjernvarmen attraktiv
Også i forslaget som ligger på regjeringens bord, er planen at fjernvarmeprisen fortsatt skal følge strømprisen. Til et visst punkt. Over dette punktet (foreslått til én krone) skal fjernvarme koste 40 prosent av strøm.
Det er rimelig, da fjernvarmekunder ikke uten videre kan styre forbruket etter strømprisen. Det burde de heller ikke behøve: De øker ikke presset på strømnettet, de avlaster det.
I Oslo brukes 1,9 TWh strøm til å varme opp bygg som ligger rett ved fjernvarmenettet.
Så i tillegg til å få i havn en ny prismodell – etter 3,5 år med utredning –bør regjeringen jobbe for å få flere over på fjernvarme.
Lederen av strømprisutvalget om norgespris: – Et veiskille
