Hamar: Fra deigen renner ned i flatbrødpressa og til pakken ligger ferdig til levering går det bare syv korte minutter.
Da har deigen gått sin produksjonsmessige gang gjennom hulling, dynking, steking, avkjøling, pakking og skanning.
I dag er det 75 ansatte på Ideal-Wasas fabrikk på Hamar. På grunn av suksessen med flatbrødet Volè i Italia, jobbes det fire skift seks dager i uken.
Ifølge administrerende direktør Rune Nordli nærmer de seg faretruende produksjonstaket:
- Vi trodde vi skulle levere 650 tonn til Italia i år, men nå ser det ut til at leveransen blir det dobbelte - rundt 1300 tonn. Kommer totalproduksjonen over 3500 tonn, får vi problemer og må se på nye løsninger.
Kjent flaggmerke
Siden oppfinner, ingeniør og grunnlegger Emil Nordby begynte å masseprodusere flatbrød maskinelt på Hamar i 1924, har Ideal-pakken vært en gjenganger på norske middagsbord.
I dag eies fabrikken av det italienske Barilla-konsernet. I 1987 solgte arvinger etter grunnleggeren fabrikken til Wasabrød som igjen var eid av et sveitsisk konsern. Det karakteristiske flaggmønsteret og varemerket ble beholdt på det norske markedet.
Mens knekkebrød er dagligdags kost i Sverige, har vi tydd til flatbrød i Norge. Rugmel er grunnstammen både i de fleste knekkebrødtyper og flatbrødsorter i Norden. Nå prøver Ideal å møte en fallende etterspørsel i Norge med nye produkter.
- Vi foretar en vitalisering. De fleste flatbrød er i utgangspunktet bakt med rug. Det nye produktet vi selger til Italia og som lanseres i Norge i disse dager, er blandet med hvete og er tykkere. Vi vil tilbake på middagsbordet, understreker Nordli.
Vil møte beitekulturen
Spisemønsteret har endret seg voldsomt de siste 10 årene. Tidligere stod flatbrødpakken på alles middagsbord i Norge. I dag råder beitekulturen blant de unge. Den går ut på å spise der du er. Å komme hjem til middag er ikke nødvendig for å fylle magen. - Det betyr at vi må finne oss en annen posisjon i markedet, sier Nordli.
Opprinnelsen til flatbrød var både å finne en billig måte å fylle magen på og en måte å ta vare på kornet på. Den opprinnelige produktfordelen holdbarhet er i dag kanskje flatbrødets største ulempe. Folk setter nemlig flatbrødet inn i skapet og glemmer det.
Datastyrt produksjon
I annen etasje i produksjonslokalene på Hamar finnes det store siloer på inntil 30 tonn som via seks rør er koblet til miksmastere som hver tar 250 kilo. Dataanlegg styrer blandingsforholdet etter hvert som produktlinjene skifter. Deigen går deretter gjennom en spalte ned til rullebånd i første etasje hvor deigen presses millimetertynt utover. Så påføres hullene i et jevnt mønster i full bredde (ca. en meter), og deretter fuktes deigen med vann fra dyser før den ruller videre inn i ovnen.
Remsene med flatbrød stekes i en 40 meter lang ovn. Det tar mellom to og tre minutter fra flatbrødet ruller inn i ovnen og til det kommer ut i den andre enden.
Pakkingen er rasjonalisert slik at man kun har tre formater å pakke i. Alle pakkene går gjennom metalldetektorer for å sjekke om det er rester av metall i pakkene. Hver halve time foretas det i tillegg manuell kvalitetssjekk med tanke på riktig steking og fuktighet. Holdbarhetsprøver sendes til Wasa-fabrikken i Sverige for analyse.
Det er snart ti år siden den 7000 kvadratmeter store fabrikken og lageret ble innviet på Ottestad utenfor Hamar. Det nye rådhuset i Hamar står på tomten til den opprinnelige flatbrødfabrikken. En av veggene i rådhuset er dekorert med flaggmønsteret som en gest til det gamle produktet og de gamle eierne.
