Ikke en eneste byggfagmann fikk være med i prosjektgruppen. Byggetiden blir mer enn halvert.
Da Fredrik Anheim i september 2002 ble bedt av konsernledelsen om å se på mulighetene for å industrialisere byggeprosessen, ba han om halvannen millioner kroner og halvannet år.
– Jeg fikk dobbelt så mye penger og halvparten av tiden, sier han.
Nå står resultatet i Halstahammar halvannen times kjøretur fra Stockholm: En automatisert og robotisert leilighetsfabrikk der 60 ansatte kan bygge 1000 leiligheter på ett år. Boligene kjøres bokstavelig talt flatpakket til byggeplassen der montasjen foregår under et regn- og vindtett telt.
Montørene jobber i grupper på fire, pluss en byggeleder. Gruppen monterer tre til fire leiligheter per uke. Konseptet kan benyttes for blokker opp til åtte etasjer. Totalt har NCC investert 300 milioner svenske kroner.
To døgn i fabrikk
På fabrikken roterer de ansatte mellom forskjellige arbeidsoperasjoner og montering. Over tid vil alle ha gjort alt. Alle koplinger av vann, el, ventilasjon oo så videre, er standardirserte industrikoplinger. På el-siden er det en løs ledningsstump og vanlige kontakter, mens det for vann er valgt en kopling som nok er ukjent for rørleggere i boligsektoren, men som er en helt ordinær industrikopling.
– Vi kjenner ingen i verden som har drevet industrialisering så langt. Det var helt bevisst av vi ikke hadde folk fra byggenæringen med i prosjektgruppen, sier Anheim. Fra produksjonen av den første veggen starter til en komplett flatpakket leilighet forlater fabrikken, tar det to døgn.
Til å utvikle dette konseptet, satte Anheim sammen en gruppe på 40 personer der en stor andel var pensjonerte produktsjonssjefer fra bilfabrikker, fra ABB og annen vareproduserende industri.
Valser egne bjelker
Resultatet er en fabrikk så ren at arbeiderne går med hvite hansker i arbeidstiden og toleransegrensen for vegghøyden er +/- 0,2 mm. Praktisk talt alt skjer i fabrikken. Innkjøpte stålplater valses til bjelker som så sveises sammen til veggelementer.
Videre i prosessen monteres gipsplater, kabler, vannrør, radiatorer, vinduer, tapet og alt annet som hører med i en vegg. Ytterveggene blir også støpt i fabrikken - der er det for øvrig like rent som over alt ellers. Betongkvaliteten er hemmelig. Etasjeskilleren kan ha en spennvidde uten støtte på fem meter og kan økes til åtte meter der det er ønset.
Anheim understreker at han ikke har utviklet en ny versjon av typehus med få variasjonsamuligheter. Arkitekter har vært med i planleggingsfasen, og mulighetene for dem til å tegne variert og tilpasset kundens ønsker skal være store.
Arkitektenes frihet
Byggene folater fabrikken 90 prosent ferdigstilt. Isolasjon og fasadekledning er det eneste som ikke produseres i fabrikk. Ifølge Anheim skal det bidra til å gi arkitektene den frihet de ønsker.
– Vi har flyttet standardiseringen ned et nivå fra utseendet. Det er tykkelse på gulv og vegger, konstrukjsonsmetoder og produksjonsmetoder som er standardisert, ikke utseendet.
Flere trinn i prosessen er patentert. Anheim ønsker ikke å utdype dette utover at NCC har "et antall" patenter. Arbeiderne på fabrikken er organisert i fagforeningen til industriarbeidere. Fagforeningene til bygningsarbeiderne er fraværende.
Kapasiteten på fabrikken i Halstahammar vil gi de nye boligene en markedsandel på to prosent av det svenske markedet. Med ytterligere ett skift, kan kapasiteten dobles til 2000 leiligeter per år.
Fabrikkboliger i Ski
Allerede i år skal NCC ta det ny konseptet i bruk i Norge. NCC skal montere 16 fabrikksproduserte leiligheter i Ski kommune sør for Oslo. De 16 ungdomsleilighetene blir montert i fire etasjer. Leilighetene blir bygget på et område NCC har kjøpt fra forsvaret hvor de øvrige enhetene er tradisjonelle plassbygde boligblokker. NCC Bolig har samarbeidet med Ski kommune og Statens Bygningstekniske Etat (BE) om ungdomsboligene.
– Det er en relativt enkel blokk som passer perfekt til konseptet. Vi vil prøve med et mindre prosjekt i første omgang for å luke ut eventuelle barnesykdommer, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i NCC Bolig.
Ungdomsboligene er også brukt til å kartlegge hvordan de fabrikkproduserte leilighetene passer inn under krav i norske forskrifter. De norske og svenske forskriftene er forholdsvis like for lyd og brann.
Fleksibiliteten i det nye konseptet har gjort tilpasningene enkle. Lunøe nevner trappeganger, der det i Norge må være et lukket trapperom, som ikke var med i det opprinnelige konseptet. Litt mer jobb har det vært for NCC Construction å finne ut hvordan løpet med forskjellige ansvarlige skal organiseres. I forståelse med BE blir prosjektet vurdert som et tradisjonelt bygg. NCC Teknik blir sannsynligvis valgt som ansvarlig for konstruksjonene, og trenger dermed å gå gjennom en norsk godkjennelsesprosess.
– Hadde vil valgt et av de norske konsulentselskapene, hadde vi også måttet la dem få innsikt i prosessene. Det ønsker ikke ledelsen. sier Lunøe.
Det kan også bli nødvendig å la godkjent rørlegger og elektriker gå gjennom bygget og godkjenne anleggene. Det skal være gjort på kort tid. Lunøe sier han fryktet at forskriftene kunne by på problemer, men at dette ser ut til å gå greit. På sikt håper Lunøe at det bygges 200 slike leiligheter per år i Norge.
– Vi har en langsiktig plan og vi har ansatt en person som skal lete etter tomter og egnede prosjekter, opplyser Lunøe.
Ikke i Norge
Både konsernsjef Alf Göransson og Lunøe sier at det er uaktuelt å bygge flere fabrikker i Sverige eller Norge.
– Det er alt for tidlig å si. Det har vært en så stor investering at om dette blir en suksess blir det nok først aktuelt å utvide i Sverige, sier Lunøe.
Avstanden til fabrikken gjør at det i Norge først og femst er Østlandsområdet som er interessant. Boligene egner seg ikke for trange byområder. Overbygget som sikrer tørt miljø under monteringen krever for mye plass. Det er også lite egnet for skråtomter. I utgangspunktet er boligene tegnet for å stå rett på grunnen.
– En variant med parkeringshus i kjeller er under utvikling. Kjelleren må i å tilfelle plassbygges på gamlemåten, sier Lunøe.
Mesta interessert
Statsminister Göran Persson sto for den offisielle åpningen av fabrikken. Persson kalte den en revolusjon og så for seg økt konkurranse i byggenæringen. – Jeg har selv opplevd den uhyggelig dårlige konkurransen i byggesektoren, sa den svenske statsministeren. Gjester fra fjær og nær i inn og utland hadde møtt frem. Blant dem også administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen fra vegbyggeren Mesta. Han avviser både planer om flatpakket vei og at Mesta skal inn i boligbygging.
– Nei, vi har ingen planer om å bygge boliger. Men jeg ble provosert da NCC lanserte dette på byggedagene og skepsisen formelig lå tykk over forsamlingen, sier Johansen.
Han utelukker ikke at NCC-fabrikktankegangen kan inspirere.
– Vi tenker jo fremover og det er mye som kan standardiseres i anleggsbransjen, for eksempel rasoverbygninger. Det er også mange betongkonstruksjoner som kan standardiseres.
Johansen sier at tre år nå er brukt til organisering og omstilling etter at Mesta ble skilt ut som eget selskap og at han nå vil se fremover og få ideer.
Presser leverandørene
Samtidig som NCC har utviklet konseptet i Halstahammar, har konsernet innført nye innkjøpsrutiner. Grossister og lokale leverandører kuttes ut. Alt el-materiellet som blir brukt i fabrikken i Halstahammar kommer fra Kina. Parketten kommer fra en polsk leverandør der NCC har inngått en to-års kontrakt. Den gjelder all boligbygging, også NCC Bolig i Norge bruker den polske leverandøren.
– Hvis du ser på andre områder, for eksempel handel, er det de som klarer å samordne sine innkjøp som vinner. På den tradisjonell byggeplassen har lokale entreprenører stor selvråderett, sier Lunøe.
Han ser NCC og konkurrenten Skanska som ledende når det gjelder opprøret mot høye påslag fra lokale leverandører.
– Jeg har ikke registrert at de andre jobber like godt med det. I Ålesund har produsenten av isolasjon, Sundolitt, kuttet ut byggevarekjedene og selger direkte til byggeplas. Det tjener de på og det tjener vi på, sier han.
Skiller fagmannen fra varene
– Det er faktisk vanskelig, men vi begynner å spllitte fag og materialer. Ekstra vanskelig er det innen el og rørleggere. Lunøe bekrefter at NCC har møtt rørleggere som avviser å ta jobben når de ikke også får fortjenesten av materiellet.
– Da går vi til en annen. Vi tror faktisk vi kan kjøpe billigere enn en lokal håndtverker.
Lundøe tror endrete innkjøpsrutiner vil gi andre oppgaver til byggevarekjedene som i hvert fall delvis kan kompensere for det reduserte salget. – Vi trenger logistikkpartnere som kan håndtere dette. Der tror jeg de kan spille en rolle, sier NCC-direktøren.
