Forsikringsbransjen beskriver fjoråret som "annus horribles" – det verste noen sinne.
– Vår statistikk viser at sjansen for at et skip i den globale flåten skal bli involvert i en alvorlig grunnstøting, kollisjon eller kontaktulykke er i dag dobbelt så stor som for fem år siden. Estimater viser også at ulykkeskostnadene er doblet, sier dr. Torkel Soma i Det Norske Veritas (DNV) Maritime Solutions.
Trend
Han mener at dette er en generell trend for den internasjonale kommersielle næringen.
– Derfor må den maritime næringen reagere. Pålitelig teknologi og komplette manualer er ingen forsikring mot menneskelig feil.
Alvorlige skader
Skipsnæringen har de siste fem årene vært preget av det gode verdensmarkedet.
Vekst i Sørøst-Asia og en stadig økende handel har ført til et stadig økende behov for skipstransport. Aktiviteten har økt kraftig, mens antallet ulykker i flere år har gått ned. Men nå ser DNV en ny utvikling.
– Vi har kartlagt innrapporterte alvorlige ulykker for større skip i den internasjonale flåten. Vi har målt antall hendelser per skip. Dette er alvorlige skader på over to millioner dollar og innrapporteringen har skjedd via en tredjepart, forklarer Soma.
Mennesker svikter
Han understreker at den negative utviklingen gjelder de store internasjonale skipene, som oljetankskip over 100.000 dwt (dødvekt tonn), kjemikalietankskip over 10.000 dwt, og containerskip over 20.000 dwt.
– Hvis vi ser på det totale antallet ulykker i skipsfarten er utviklingen fortsatt god. Antallet seriøse brannulykker er nedadgående. Det vi derimot ser er en økning i antallet alvorlige ulykker som blant annet skyldes menneskelige feil, sier Soma.
Han understreker at en ulykke alltid er sammensatt, men at om lag 80 prosent av alle ulykker som skjer er relatert til menneskelige feil.
Uerfarent mannskap
DNV mener økningen blant annet skyldes økt press og mangel på kvalifisert mannskap. Næringen skriker etter nye folk. De tre neste årene vil næringen trenge 180.000 nye hoder.
Ordrebøkene til verftene som bygger skip er fulle for lengst. Bare de norske offshore-rederiene hadde ved årsskiftet 172 nye fartøyer i bestilling – samtidig blir båtene stadig mer teknologisk avansert.
Tidsnød
– Mange nye båter har skapt et stort behov for nye mennesker. Samtidig er tiden knapp. Det er liten tid til opplæring og til å skaffe seg den nødvendige erfaringen, sier kommunikasjonsdirektør i DNV Per Wiggo Richardsen.
Soma fortsetter:
– Å tilføre ny og stadig mer kompleks utstyr hjelper ikke på situasjonen. Å unngå ulykker under slike situasjoner forutsetter en god sikkerhetskultur. Dette må den maritime industrien fokusere på.
Store omskiftninger
DNV opplever også at mangel på kvalifisert mannskap har resultert i høyere turnover.
– Flere rederier opplever nå at 80 prosent av mannskapet og offiserene har mindre enn et års erfaring fra selskapet. I Norge mister rederiene mange sjøfolk til offshorenæringen, som har bedre betingelser. Dette svekker også kompetansenivået om bord, sier Soma.
Bratt karrierestige
Karrierestigen har også blitt brattere.
– Mens en kaptein tidligere hadde 20 års erfaring, holder det i dag med sju år. Studier gjort av Williams (1986) viser at hvis vi sammenligner en erfaren og en uerfaren, er det opptil 1000 ganger størres sjanse for at den uerfarne skal gjøre en feil i en presset situasjon.
– Hvordan er situasjonen for norsk skipsfart?
– Vi har ikke sett spesielt på norsk skipsfart, men jeg har ikke inntrykk av at norske rederier skiller seg fra andre. Noen er gode. Andre ikke, sier Soma.
Høyere forsikringspremie
Den negative trenden blir bekreftet av ledende forsikringsselskap for næringen.
- Det er åpenbart at vi i fjor hadde et større antall grunnstøttinger og kollisjoner. Repreasjonskostnadene har steget betydelig og kostandene er store, sier havaridirektør i Norwegian Hull Club Jostein Egeland, som betegner fjoråret som det verste noen sinne når det gjelder navigasjonsrelaterte uhell. Norwegian Hull Club forsikrer 6000 skip i internasjonal trafikk.
- Vi har en mistanke om at denne utviklingen skyldes at hard konkurranse om mannskapet. Besetningen har mindre erfaring og rykker tidligere opp. Lavere erfaring tilsier mindre kompetanse.
Situasjonen er den samme for Skuld:
– Vi ser en tendens til at skadeomfanget øker. Kostnadene per skade øker dramatisk. Alt koster mer. Verftene er fulle. Det tar lengre tid å komme inn. Det koster mer å reparere skadene. Stål er dyrt, sier Jacobs, som ikke avviser at forsikringspremien vil stige.
– Det er mange flere skip der ute. Det har kommet mange nye skip, samtidig har kvaliteten på mannskapet gått ned. Antallet kollisjoner har gått opp.
Men i Norge ser statistikken langt bedre ut.
- Antallet ulykker blant norskregisterte fartøy har gått ned de siste årene. Det gjelder også alvorlige ulykker som forlis og havari. Men selv om det totale antallet går ned, ser vi en uheldig utvikling når det gjelder grunnstøtinger. Her har tallene økt betydelig, sier kommunikasjonsdirektør Eilif Fjon i Sjøfartsdirektoratet.
Ifølge innrapporterte hendelser til Sjøfartsdirektoratet i perioden 2005 – 2007 sank det totale antallet ulykker fra 823 til 706. Antallet grunnstøtinger økte i samme periode fra 75 til 107.
- Sjøfartsdirektoratet forventer at også rederiene tar tak i problemet med grunnstøtinger og aktivt arbeider for å snu denne trenden, sier Fjon, som roser næringens arbeid med sikkerhet.
- At ulykkestallene for norskregistrerte fartøy går ned, kan nok tyde på at sikkerhet blir tatt på alvor i norske rederier, mener han.
Ser på årsakene
Norges Rederiforbund er ikke kjent med den situasjonen DNV beskriver.
- Enhver ulykke er en for mye. Ulykkesstatistikk er noe vi har holdt et øye med hele tiden, og vi tar enhver økning i ulykkesfrekvens alvorlig. Norges rederiforbund vil sette seg inn i DNVs tallmateriale, skriver informajonsdirektør Marit Ytreeide i en e-post til Teknisk Ukeblad.
- For all statistikk er det viktig å se på grunnlaget for statistikken og årsakssammenhengen. Når vi nå ser en økning i ulykkesfrekvensen ifølge DNV, er det naturlig å se på årsakene og forholdet mellom de ulike årsakene før det konkluderes med at ulykkene skyldes mangel på kvalifisert mannskap eller for lite erfaring hos offiserer.
Rederiforbundet synes det er spesielt interessant at DNV mener at norske rederier verken er bedre enn dårligere enn andre.
- Vi sette oss inn i det tallmaterialet som underbygger dette. Deretter vil vi vurdere hvilke ekstra tiltak som kan settes inn.
Fra 20 til sju år
DNV mener at en årsak til den negative utviklingen er mangelen på kvalifisert arbeidskraft og at karrierestigen har blitt brattere. Før tok det en offiser 20 år å bli forfremmet til kaptein. Nå tar det bare sju år.
- Det er kunstig å sammenligne kun antall års erfaring. Når en offiser forfremmes er selvsagt de formelle kompetansekravene tilfredsstilt, og det forutsettes også at rederiene sikrer ytterligere opplæring der det er nødvendig i forhold til forfremmelsen. Dette skal gjelde uansett hvor mange års erfaring offiseren har i tidligere stillinger.
Norges Rederiforbund er ikke overrasket over forsikringsselskapenes beskrivelse av situasjonen.
- Økningen i utbetalingene i stor. Slik vi har forstått statistikk fra Cefor, skyldes det at hver ulykke koster mer.
