.jpg)
Det begynner å bli tydelig at fornybare energikilder vil fortsette å vokse og at fossile energikilder vil gå ned. Kullindustrien har måttet akseptere dette. Men olje- og gassindustrien i USA, som har hatt stor suksess med skiferrevolusjonen i de siste 20 årene, vegrer seg mot å gjøre det samme. Og det kan man godt forstå, for de ser at fortjenesten faller og at jobbene forsvinner.
Vil nedgangen i olje- og gassproduksjonen skje langsomt eller raskt? Vil det være en gradvis justering eller smertefull omstilling? Vi får noen svar ved å sette tall på overgangen i USA til grønnere transport og elektrisitet, som er to av de sektorene som bruker mest olje og gass.
Vi begynner med forbruket av fossilt brensel i USA i 2020. I figur 1 sammenlignes det med fornybare energikilder og kjerneenergi. Tilnærmingen går ut på å finne / sette mål om mer fornybar energi (det grønne skiftet) og å gjøre om disse målene til faktisk reduksjon i bruk av fossilt brensel.
Grønnere transport
Transportsektoren er basert på olje som raffinerier omdanner til bensin.
I noen land blir biler og lastebiler grønnere i stort tempo. Norge leder an, for der utgjør elbiler 60 prosent av nybilsalget (figur 2). USA ligger langt etter.
Volkswagen annonserte nylig sin satsing på elbiler. Den grunnleggende SUV-modellen er ID.4, som vil få en prislapp på 40.000 dollar og ha en rekkevidde på 400 kilometer. Volkswagens mål er å selge én million elbiler i 2021. Det ser også ut som de har planer om å bygge ladestasjoner over hele USA.
I USA ser vi flere og flere elbiler, men elbiler utgjør bare noen få prosent av alle bilene på veiene, og det er tvilsomt om de vil bli allemannseie hvis ikke ladestasjoner bygges ut raskt nok.
I figur 1 ser vi at oljeforbruket i transportsektoren i USA var 22 quad i 2020. Bidens mål er at elbiler skal utgjøre 50 prosent av nybilsalget innen 2030. En 50 prosent nedgang i salget av bensin- og dieselbiler vil føre til at oljeforbruket i transportsektoren faller fra 22 til 11 quad.
Siden det totale oljeforbruket utgjør 32 quad i figur 1, vil nedgangen på 11 quad innebære en nedgang i oljeforbruket på 34 % i USA i 2030.
Hvis tilbudet følger etterspørselen, kan man forvente en nedgang i oljeproduksjonen på 34 prosent i 2030, som betyr at en tredel av oljeproduksjonen vil falle bort i løpet av ti år.
Andre fornybare energikilder enn kjerneenergi må øke med 11 quad innen 2030 for å kunne veie opp for nedgangen i oljeproduksjonen. Siden grunnscenarioet ut fra figur 1 er 11 quad, representerer en økning på 11 quad til 22 quad en økning på 100 prosent. Dette kan være gjennomførbart.
Grønnere elektrisitet
En lignende analyse kan gjøres for grønnere elektrisitet basert på overgang fra kull- og gasskraftverk til fornybare energikilder i form av vind og sol. Dette er målet med Bidens overgang til 100 prosent fornybar elektrisitet innen 2035, som innebærer å erstatte 8 quad med kullenergi og 12 quad med gassenergi, som vist i figur 1. Siden det totale gassforbruket var 31 quad i 2020, vil dette føre til en nedgang i gassforbruket på 39 prosent i 2035. Hvis tilbudet følger etterspørselen, kan gassproduksjonen falle med over en tredel innen 2035.
Man må være oppmerksom på at den totale mengden fornybar energi må være 31 quad for å kunne erstatte bortfallet av fossil energi i transport- og elektrisitetssektoren. Fornybare energikilder må øke fra 11 quad i grunnscenarioet (figur 1) til 42 quad i 2030.
Dette vil være nesten en firedobling, noe som er et så stort tall at man kan reise tvil om målet om å erstatte alle kraftverk med fornybar elektrisitet innen 2035 er gjennomførbart.
For USA antyder dette enkle bildet at hvis etterspørselen faller i transport- og elektrisitetssektorene, som myndighetenes politikk baserer seg på, vil tilbudet trolig følge etter i form av store kutt i olje- og gassproduksjonen: 34–39 prosent i løpet av 10–15 år.
Myndighetenes politikk kan være føderale eller delstatlige reguleringer, som blant annet president Bidens overordnede mål. De kan omfatte rabatter eller subsidier for å senke prisen på elbiler så mye at folk har råd til å kjøpe dem. Norge har lyktes med dette – over 60 prosent av nybilsalget er elbiler.
Proaktive bransjer som er villige til å ta sjansen på en ny fremtid, vil innrette seg etter myndighetenes politikk, noe for eksempel GM og Volkswagen har gjort ved å love å produsere bare elbiler etter 2030.
Men det er noen forbehold. For det første er det ikke tatt hensyn til veksten i verdens befolkning, selv om dette kan være en betydelig faktor frem til 2035.
For det andre er det ikke sikkert at myndighetenes mål kan innfris til de datoene som er satt. Men det er økende støtte etter at føderale myndigheter har erklært klimakrise, og det er også økende støtte for klimatiltak i den amerikanske befolkningen.
Det er kanskje lurt at olje- og gasselskaper inntar en proaktiv holdning og ser hvilke endringer som kan gjøres i bransjen for å motvirke nedgangen i produksjonen i USA, samme hvor ubehagelig det kan være. Veien fremover for olje- og gasselskaper kan være å diversifisere virksomheten i retning av fornybar energi.
Dette debattinnlegget ble først publisert i TU-magasinet, nr. 10/2021
.jpg)
Forskere forkludrer debatten med vilkårlige tall
