Det skriver Aftenpostens papirutgave onsdag.
Avisen forteller historien om yrkessjåfør Airidas Dziaguys som ved hjelp av et teknisk rom - innredet som tilfluktsrom, berget livet da det begynte å brenne i Oslofjordtunnelen i mai i fjor.
Mangler utgang
Rommene i Oslofjordtunnelen er et smutthull i regelverket. Formelt sett er de definert som tekniske rom, men de er innredet som tilfluktsrom.
EU-forskriften som som styrer bygging og oppgradering av norske tunneler, er klar på at dette ikke er lov. «Tilfluktsrom uten utgang som fører til fluktveger til det fri, skal ikke bygges», heter det der, ifølge avisen.
Brant inne
Bakgrunnen er den katastrofale brannen i Mont Blanc-tunnelen mellom Frankrike og Italia i 1999. Da omkom 38 personer inne i tunnelen. To av dem ble funnet i et tilfluktsrom som ikke tålte varmen.
– Etter denne katastrofen ble det bestemt at man ikke skal sende folk inn i et lukket rom uten mulighet til å kunne evakuere til friluft. Men i lange ettløpstunneler har man ofte ikke noe alternativ, sier forsker Are Wendelborg Brandt, som forsker på tunnelbranner ved Rise Fire Research.
Sintef-forsker Gunnar D. Jensen, har sammen med kolleger skrevet en rapport som viser at en rekke personer har overlevd tunnelbranner, takket være tilfluktsrom.
– I lange tunneler med ett løp er det bare to utganger, og noen ganger er det ene blokkert. Skal man bygge en egen rømningstunnel, blir kostnadene så høye at det nærmere seg prisen på et eget løp, forklarer han til avisen.
Utfordre
Vegdirektoratet vurderer nå om tilfluktsrom kan være en like god, eller bedre løsning enn separat rømningstunnel.
– Hvis resultatet blir at vi fullt ut kan forsvare bruk av rømningsrom, vil vi sannsynligvis fremme denne løsningen i EU-systemet gjennom Samferdselsdepartementet. Men det er ikke gitt at EU aksepterer den, sier sjefsingeniør Oddvar Kaarmo i Vegdirektoratet til avisen.
