I 2007 gjennomførte Teknisk Ukeblad en undersøkelse av utdanningsbakgrunnen til topplederne i et utvalg av de største bedriftene i Norge.
For ingeniørenes del var funnene nedslående: kun 11 av 50 bedrifter ble ledet av teknologier, mens siviløkonomene regjerte i 32 av 50 bedrifter.
Les saken: Teknologer vrakes til toppjobbene
Nå har Finansavisen gjort en liknende undersøkelse, og denne gang har situasjonen endret seg markant.
I dag er 21 av 50 toppsjefer i de 50 største bedriftene i Norge teknologer, mens økonomer sitter på toppen i halvparten; 25 av 50.
Bedriftsutvalget er riktignok ikke helt det samme, ettersom Finansavisen kun har tatt med børsnoterte bedrifter.
– Vi synes det er svært gledelig at flere med en teknologisk fagbakgrunn også får toppstillinger, sier Teknas kommunikasjonsdirektør Tore Westhrin til avisen.
Kutter mindre på forskning
Han sier at det er viktig at lederen har en forankring innenfor bedriftens fag.
– Vi tror det øker sannsynligheten for at lederen vil jobbe langsiktig med blant annet strategi. En leder som selv har bakgrunn fra forskning og utvikling vil i mindre grad kutte på dette budsjettet, som vi tror er svært viktig for utviklingen av bedriftene fremover, sier Westhrin.
Hybrid i Hydro
Norsk Hydro er ett av eksemplene på bedrifter som har byttet ut en økonom med en teknolog.
Eivind Reiten var nemlig utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo, mens Svein Richard Brandtzæg har en doktorgrad fra NTNU. Riktignok i tillegg til en grad i bedriftsøkonomi.
Flere teknologer i norske sjefsstoler er blant andre Simen Lieungh i Aker Solutions (sivilingeniør), Pål Egil Rønn i AF Gruppen (doktorgrad), Scott Kerr i Noreco (bachelor), Walter Qvam i Kongsberg Gruppen (sivilingeniør) og Jørgen Ole Haslestad i Yara (sivilingeniør).
Ingen utmerker seg
For studiestedenes del kan NTNU og Norges Handelshøyskole skilte med like mange toppsjefer hver; ni stykker.
Tre har grunnutdannelsen sin fra BI, mens mange har studert i utlandet.
