Nye metoder innen signalbehandling og mønstergjenkjenning hjelper livreddere til å ta de rette beslutninger, ifølge førsteamanuensis Trygve Eftestøl ved Institutt for elektroteknikk og databehandling, Høgskolen i Stavanger.
Sammen med kolleger i signalbehandlingsgruppen ved HiS og akuttmedisinere ved Ullevål universitetssykehus, har Eftestøl utviklet en modell som beregner sannsynligheten for vellykket sjokkbehandling med defibrillator (automatisk hjertestarter), basert på EKG-målinger (elektrokardiogram) rett før sjokket.
Forskningsresultatene har vakt internasjonal oppmerksomhet, og er publisert i Circulation: Journal of the American Heart Association.
Behandling av hjertestans skjer gjerne ved umiddelbar hjerte-lungeredning ved hjertekompresjon og munn-til-munn, inntil en defibrillator kommer på plass. Deretter gjenoppes pasienten ved vekslende bruk av defibrillator, hjerte-lungeredning eller medikamentbruk.
Under hjerte-lungeredning må hjertemassasje og ventilering stoppes i et visst tidsrom slik at EKG-målinger kan analyseres for å finne ut om pasienten bør gis sjokkbehandling.
- På bakgrunn av beregninger for EKG-målinger, er det mulig å beregne sannsynligheten for et positivt utfall ved bruk av sjokk eller alternativt om medikamenter og hjerte-lungeredning heller bør benyttes, sier Eftestøl til HiS-nytt.
Forskerne utførte målinger av EKG-data for 156 pasienter og 634 sjokkbehandlinger fra ambulansetjenesten i Oslo. Effekten av sjokk ble målt etter 0, 5, 10, 15 og 20 sekunder etter at hjerte-lungeredning ble stoppet.
Sannsynligheten for at hjerterytmen kan gjenopprettes var 50% ved umiddelbar defibrillering for hjertegruppen som hadde best utsikter, mens den sank til bare 8% etter 20 sekunders pause.
- Disse målingene understreker betydningen av å gå raskest mulig over fra hjerte-lungeredning til defibrillering, sier Eftestøl.
En kompliserende faktor er at hjertekompresjon legger støy på EKG-målinger, og forskerne jobber nå med å fjerne denne støyen for å spare ytterligere tid.
