Stadig flere gjentar kravet om at nettleverandørene må være aktive i kampen mot datakriminalitet og terrorisme. – Behovet for internasjonalt samarbeid har aldri vært større, hevdet USAs assisterende justisminister James Robinson på en konferanse i Oslo i forrige uke.
Konferansen Internet as the scene of crime samlet over 250 deltakere fra 34 land. Robinson fulgte opp kravene som myndighetene i stadig flere land nå retter mot nettleverandørene; nye samarbeidskonstellasjoner mellom politi og næringsliv, intensivert samarbeid og ny lovgiving.
Ministerhåp
På en FN-konferanse i Wien før påske fremmet blant andre Canadas justisminister Anne McLellan forslag om de nye samarbeidsformene, som kan føre til at nettleverandørene pålegges roller som politi, jurister, etterforskere og sensorer (TU20/2000).
– Regjeringer har ikke mulighet, hvor mye de enn vil, til å klare kampen mot cyber-kriminalitet alene. Dette krever samarbeid med private, og privat sektor må ta ledelsen, sa Robinson på konferansen.
– Regjeringen i Norge har som mål å komme med løsninger. Jeg håper denne konferansen blir starten på et formalisert samarbeid mellom myndighetene og industrien, sa justisminister Hanne Harlem.
Terrorangrep?
General Vladislav V. Selivanov leder det overordnede organet for etterforskning av datakriminalitet i Russland. Han slo på stortromma da han hevdet at russerne sitter med informasjon om at USA og flere europeiske land har vært utsatt for vel forberedte terroristangrep – mot sentrale institusjoner som er ansvarlige for forsyning av elektrisitet, vann, olje og gass.
På Oslo-konferansen gikk Selivanov gikk så langt at han advarte mot at terrorister kan være i stand til å utløse katastrofer på linje med Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Lovendringer
Europarådet er i sluttfasen av arbeidet med et større prosjekt hvor det legges opp til felles definisjoner av hva som skal betraktes som kriminelt på Internett samt samkjøring av deltakerlandenes lovverk. Ved siden av Europarådets vanlige medlemmer er USA, Canada, Japan og Sør-Afrika med på arbeidet. Det vil ende i en konvensjon som legges frem mot slutten av året for så å bli behandlet av medlemslandene.
– Det er for tidlig å si hva dette vil kreve av lovendringer i Norge. Men om vi slutter oss til konvensjonen, forplikter vi oss også til å gjennomføre nødvendige lovendringer, sier førstekonsulent Guro Kleppe i Justisdepartementet.
– Veldig vellykket, vi er kjempefornøyd med konferansen, oppsummerer førstestatsadvokat Inger Marie Sunde i Økokrim.
