Onsdag foreslo EU at medlemslandene kutter gassbruken med 15 prosent for å unngå krise til vinteren og vil bruke makt hvis frivillig innsats ikke er nok.
Bakteppet er mulig stans i russisk gasseksport. Kuttet skal gjennomføres fra 1. august i år til 23. mars neste år. Men den planen faller ikke i god jord hos alle, deriblant Hellas, hvor regjeringen er klar på at de ikke støtter forslaget.
Også regjeringene i Spania og Portugal, som ofte stiller seg bak EUs politikk, er imot. De fremhever at de bruker langt mindre russisk gass enn andre EU-land og er særs kritiske til trusselen om tvang. I tillegg er det få energiforbindelser som knytter dem til resten av Europa.


Ungarn vil derimot øke importen av russisk gass, og torsdag reiste utenriksminister Peter Szijjarto til Moskva for å forhandle.
– For å sikre Ungarns energiforsyning, har regjeringen besluttet å kjøpe ytterligere 700 millioner kubikkmeter naturgass i tillegg til mengdene som er fastsatt i langsiktige kontrakter, sa han i en uttalelse på Facebook.

Vil ikke utsette omstridt energipakke til etter valget