Oslo (NTB): – Vi har mye ustabil grunn her i Norge, så det er ikke noe uvanlig at vi bygger bruer på kvikkleire, sier brudirektør Børre Stensvold i Vegdirektoratet til Aftenposten.
Vegdirektoratet har startet det møysommelige arbeidet med å kartlegge alle bruene i Norge som er bygd på eller i nærheten av kvikkleire. Frykten er at flere bruer skal lide samme skjebne som Skjeggestad bru på E18 i Vestfold. Den knakk sammen da leirgrunnen raste ut under en av brupilarene mandag.
Ifølge Norges vassdrags og energidirektorats kartlegging er området ved Helland bru noen kilometer sør for Holmestrand enda mer utsatt for kvikkleireras enn området ved Skjeggestad bru. Brua er også konstruert på samme måte, delvis på fjell og delvis på stålkjernepilarer som er boret i fjell.
Kartlegger
Et kvikkleireras tilsvarende det som oppsto ved brua ved Holmestrand, vil føre til at andre bruer knekker sammen, sier pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Vegdirektoratet til avisen.
Statens vegvesen er i gang med å kartlegge alle de 80 bruene i Norge som er av samme type som brua som nå er ødelagt ved Holmestrand. Totalt er det 17.000 bruer i landet.
– Med den lærdommen vi får her, må vi se på om det er grunnlag for å sette i gang ytterligere stabiliseringstiltak rundt lignende bruer, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) etter å ha sett skadene på Skjeggestad bru med egne øyne tirsdag ettermiddag.
Rundt ti bruer i Norge kollapser årlig som følge av flom, skred eller påkjørsler, sier Børre Stensvold i Vegdirektoratet til VG. Han mener likevel at myndighetene har god kontroll.
Jernbanen sjekkes
Aftenposten skriver onsdag at jernbanelinjer på Østlandet, i Trøndelag og Nordland nå blir nøye saumfart for å finne svake punkter. Flere tiltak er allerede prosjektert og skal iverksettes i 2015.
– Områder med stor befolkning, mye trafikk og kraftlinjer prioriteres. Selv små partier med kvikkleire utgjør en potensiell fare, sier avdelingsleder Vidar Gjelsvik i Norges Geotekniske Institutt (NGI).
– Flere av de store kvikkleireskredene er utløst av menneskelig aktivitet. Derfor er det viktig at kommuner og grunneiere kjenner til ustabile områder, så man unngår graving, tunge anleggsmaskiner og opplagring av masser, tilføyer han.
Jernbaneverket opplyser at de utbedrer de mest utsatte områdene først, og tiltak gjøres på banestrekningene i hele landet.
– Vi ønsker å være føre var. Mulig usikker grunn skal stabiliseres før noe alvorlig
