- Ifølge stamvegnormalen kan rundkjøringer være et alternativ dersom ÅDT ligger på mellom 5000 og 20.000 kjøretøyer, forteller sjefingeniør Tor Smeby i Vegdirektoratet. Men det er bare direktoratet som kan godkjenne slike løsninger på stamvegnettet.
I praksis finnes rundkjøringene vanligvis der stamvegen går gjennom mellomstore byer, eller på steder der hvor forholdene tilsier at en rundkjøring kan gi trafikkale fordeler, for eksempel varsle bilistene om en vesentlig endring av kjøreforholdene.
Ved Akland på E18 gjennom Aust-Agder finnes et eksempel på dette. I overgangen mellom den nyanlagte parsellen fra Brokelandsheia til Akland og den gamle E18 ved Sørlandsporten ligger en solid rundkjøring – på folkemunne allerede døpt Skogsholmen. Ved passering går fartgrensen ned fra 80 til 60 km/t fra ny til gammel veg, og vegstandarden endrer seg tilsvarende.
På E18 gjennom Lillesand er det også gitt grønt lys for en ny rundkjøring. Her vil anlegget opptre som en hindring for gjennomgangstrafikken. Men i 2009, når ny E18 etter planen skal stå ferdig og er flyttet lenger inn i landet, vil rundkjøringen være en riktig løsning på stedet.
Når rundkjøringen blir bygget allerede nå, er det for å løse et problem i forbindelse med avkjøring for rutebuss. Framfor å anlegge en kostbar og midlertidig løsning, har man valgt å bygge rundkjøringen slik den uansett ville blitt om noen år, får vi opplyst fra det lokale vegkontoret.
Smeby i direktoratet poengterer likevel at rundkjøringer bare blir bygget unntaksvis på stamvegnettet. Større kjøretøyer bruker tid på å komme opp i fart etter passering. For syklister og fotgjengere er de vanskelig å forsere. Men når sikkerheten er på høyde med planskilte kryss, og der samtidig er en del penger å hente i form av lavere anleggskostnader, blir løsningen til tider den gunstigste totalt sett.
