For å få flere nordmenn til å velge kollektivt, og færre til å velge bil, må nye incentiver, avgifter og virkemidler vurderes.
Det var hovedkonklusjonen da rapporten "Utfordringer for framtidens transportsystem" ble lagt frem onsdag formiddag.
Rapporten er utarbeidet av Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, som ledd i arbeidet med en stortingsmelding om ny Nasjonal transportplan (NTP).
Sykkel og gange
Hovedmålet med rapporten er å skape et transportsystem for fremtiden.
– Vår hovedoppgave i etatene er å sørge for å ivareta samfunnets behov for mobilitet og tilrettelegge for et sikkert og bærekraftig transportsystem. Utviklingen skal skje i henhold til klimamålene, sa jernbanedirektør Elisabeth Enger.
For at dette skal være mulig, må veksten i persontransport i byene skje ved økt gåing, sykling og kollektivtransport, konkluderer rapporten.
– Vi mener at 40 til 60 prosent av de nye reisende må kunne tas ved gåing og sykling, sa Enger.
Men selv det krever dyre tiltak.
Les også: Oljekrisen er en enestående anledning til å bygge veier og jernbaner
Avgifter og begrensninger
Transportetatene har regnet seg frem til at de ni største byene i landet har et investeringsbehov på mellom 30 og 50 milliarder kroner frem mot 2030, selv om store deler av de økte reisene skal tas med sykkel og gange.
Jernbanedirektøren understreker at det må iverksettes tiltak for å få folk til å la bilen stå.
– Alternative virkemidler for å få til det er rushtidsavgift og begrensede parkeringsmuligheter, sier hun.
Samtidig mener etatene det også kommer til å måtte innføres tiltak for å fordele reisene som skjer kollektivt bedre utover døgnet.
– Det kan hende at man må bruke prising for å prøve å spre kollektivtrafikken bedre utover døgnet. Det vil koste vanvittig mye penger å bygge ut kollektivtrafikken om vi skal ta høyde for rushtrafikken, sier Enger.
Motstridende incentiver
I rapporten foreslår derfor transportetatene køprising også for kollektivtransport.
– For å dempe etterspørselen etter de korteste turene må det også vurderes en viss betaling for alle reiser i rush, for alle med månedskort. Dette vil i praksis stimulere til at flere reiser utenom rushtiden, og til at flere går og sykler. Rushtidsproblemene og tilhørende kostnader vil dempes, forklares det i rapporten.
Enger påpeker selv at tiltakene er motstridende.
– Så selv om vi først og fremst vil lokke mennesker inn i kollektivtrafikken ser vi ikke bort fra at vi også må innføre tiltak for å ta av de største toppene. Det koster veldig mye å dimensjonere for toppene. Prisingsmekanismer kan være med på å flate det litt ut, sier hun.
Les også: Her er tre av alternativene til ny Oslo-trikk
Færre elbilfordeler
Selv om det at flere og flere kjøper elbil er med på å gjøre at Norge når klimamålene, vil også elbilistene merke transportetatenes forslag dersom de blir en realitet.
I rapporten påpekes det at elbilene bruker like mye veikapasitet som andre biler. I tillegg er de med på å skape køer, svevestøv og økte parkeringsutfordringer.
Transportetatene foreslår derfor å redusere dagens elbilfordeler. Samtidig påpeker de at insentivene for alle null- og lavutslippsbiler må utformes slik at utslippene reduseres og bilbruken begrenses.
– I praksis vil dette innebære at det må bli vesentlig dyrere å bruke dagens gjennomsnittsbiler i byene, står det i rapporten.
Les også:
Derfor bruker de tre år på oppgradere to små gater i Oslo sentrum
