Bioingeniører, blant annet ved Oslo universitetssykehus, har vært med på å gi prøvesvar på koronatester. I begynnelsen av april hadde bioingeniørene ved OUS testet rundt 20.000 prøver.
Søkertallene til høyere utdanning har totalt sett gått opp med over 8 prosent i år, men for bioingeniørutdanningen er tallet 15,5 prosent. I rene tall er det 1064 søkere i år.
Nito organiserer bioingeniører, og Nito-president Trond Markussen er glad for at flere søker seg til bioingeniørstudiene.
– NITO har lenge advart mot mangel på bioingeniører i årene som kommer. Utilstrekkelig kapasitet på laboratoriene påvirker hele helsetjenesten, sier Markussen.
Han viser til blant annet kreftbehandling, der laboratorieanalyser er avgjørende for behandlingen.
– Den medisinske utviklingen går raskt. Man kan rett og slett finne ut langt mer enn tidligere, gjennom prøver og analyser. Bioingeniørene er en viktig del av denne utviklingen. Det gir nye oppgaver, og dermed blir det behov for flere.
Trenger påfyll i bånn
En stor andel av bioingeniørene nærmer seg pensjonsalder, og det gjør at det haster å fylle på med nyutdannede.
– Uten god rekruttering blir det mangel. Økning i søkertall er veldig positivt. Det bør også vurderes om det er behov for flere studieplasser i årene som kommer, sier Markussen.
Tallene fra Samordna opptak viser at det er 3,1 søkere per plass. Det er planlagt 340 studieplasser i år.
Samtidig har bioingeniører lavere lønn enn andre ingeniøryrker. Bioingeniører tjener også mindre enn andre høyskoleutdannede yrkesgrupper i helsetjenesten.
– Det er på tide at arbeidsgiverne anerkjenner betydningen av bioingeniørene, og at det gir utslag i lønn, og ikke bare en klapp på skuldra. Koronakrisen viser hvor viktig alle rollene i helsetjenesten er, sier Markussen.
Nito: – Ufattelig mange ledige studieplasser for å bli ingeniør
