De første kommersielle pilotprosjektene med kombinasjonen av fiskeoppdrett, skjelldyrking og hummer starter utenfor kysten av Trøndelag i løpet av våren. Forskere vil samarbeide med næringen for å finne ut mer om samspillet mellom fisk og skjell.
Norsk havbruksnæring er i dag helt basert på monokulturer: De fleste oppdrettsanlegg driver bare med laks eller ørret. Men kanskje er det flerkulturelle havbruket, der anlegget samtidig driver med laks, kamskjell og hummer etc., veien å gå i framtida.
Det hevdet havbrukseksperter under Norges forskningsråds konferanse Havbruk 2001 i Trondheim. Der ble ideen om det flerkulturelle havbruket grundig presentert og debattert.
Til stede var bl.a. folk fra næringen, Fiskeridirektoratet og Statens dyrehelsetilsyn.
– Tanken er å få til en mest mulig fornuftig bruk av kystsonen vår, sier Kjell Maroni, fagsjef i Norske Fiskeoppdretteres Forening.
Allerede i dag begynner det å bli trangt om plassen langs kysten. Det betyr at næringen bør tenke nytt - og gjerne flerkulturelt.
Rent hav og et godt miljø rundt fisk og andre arter, er ifølge fagfolk en forutsetning dersom oppdrettsdyr skal ha en framtid på matfatet. Laksen i oppdrettsmerdene blir fôret med høykvalitetsfôr som gir god kvalitet. En del av fôret havner likevel utenfor anlegget, og kan bidra til økt algeproduksjon.
Derfor er det flere som spør seg: Hva om vi rundt merdene kunne dyrke algespisende kamskjell eller blåskjell?
Under dette nivået kunne oppdrettsanlegget så ha gående sin egen stamme av hummer, som rett og slett går og rydder på bunnen. Noen hundre meter fra laksemerdene kan torsken gå i sine egne merder.
– Jeg ser i prinsippet ingen begrensninger på dette området. Det vi mangler er først og fremst kunnskap om hva som er mulig, sier Maroni, som dermed har lagt opp til et norsk oppdretts-stafettløp.
