Etter vårens flom på Kvam må flere hus trolig rives for godt, men kondemnering av hus som følge av flom i Gudbrandsdalen er ikke noe nytt fenomen.
I flere tusen år har folk bosatt seg ved bredden av Lågen og i de bratte dalsidene - gang på gang har de måttet flytte, viser arkeologiske utgravinger i forbindelse med utbyggingen av ny E6 mellom Ringebu og Otta.
Inntil ganske nylig har storflommen Storofsen fra 1789 vært betraktet som den verste naturkatastrofen i historien. Konsekvensene blir småtteri i forhold til flommene som herjet dalføret før manns minne.
– Vi ser at man har hatt flomsituasjoner som har vært langt mer omfattende enn det som har vært kjent som norgeshistoriens største flom, sier arkeolog Ingar Gundersen.
Han ledet teamet som gjorde de oppsiktsvekkende funnene i Sør-Fron.
Les også: Flomofre kan ha krav på erstatning fra kommunene
"Altoppslukende katastrofer"
Store infrastrukturprosjekter er gull verdt for underfinansierte arkeologer. Det gjøres så og si ingen større arkeologiske utgravinger i Norge uten at det skal bygges et eller annet. Det er nemlig lovpålagt å registrere og grave ut kulturminner ved store offentlige og private utbygginger, og det er den som bygger ut som må betale.
Da det skulle lages ny E6 gjennom Gudbrandsdalen, kunne arkeologene endelig fråtse i ny kunnskap om bosettingsmønstre mellom Lillehammer og Dovre.
Arkeologene gravde fem meter dype grøfter. Da de studerte sjiktene i jordlagene gjorde de flere oppsiktsvekkende funn. De fant et 1500 år gammelt langhus, 27 meter langt, samt 12 forhistoriske bolighus. Men de fant også verdifull informasjon som kan brukes til å vurdere dagens naturfarer.
Mens den mye omtalte og ødeleggende Storofsen kunne sees i et sjikt av jorden på noen centimeter, fant arkeologene også et flomskredlag på rundt en meter.
Sedimentene vitner om at det for rundt 2300 år gikk et flomras så massivt at man vanskelig kan forestille seg skadeomfanget. Utgravingene viser også flere store flomrelaterte katastrofer etter det.
– De flommene vi har hatt de siste årene er små fisleflommer. De kan virke voldsomme med sine konsekvenser, men i et historisk perspektiv er de helt ubetydelig. De største flomkatastrofene i Gudbrandsdalen var altoppslukende katastrofer, fastslår arkeolog Gundersen.
Les også: I disse norske byene kan havet synke
Ble fraflyttet
Arkeologene tror de store flommene førte til store folkevandringer. Sjiktene i jordsmonnet viser at det har tatt tid før noen igjen har forsøkt seg på jordbruk i dalbunnen. Faktisk tror man at Gudbrandsdalen var uten jordbruk i dalbunnen i opptil tusen år, før det ble tatt opp igjen i nyere tid.
Flomsituasjonene har vært kombinert med skred i dalsidene. Lidarkartene fra Oppland fylkeskommune viser utallige raviner i liene. Det sies at lensmannen i 1789 observerte rundt 60 jordskred alene i området rundt Hundorp i Sør-Fron. Og man skulle tro at disse ravinene stammer fra den gangen.
Når arkeologene nå har undersøkt noen av de største ravinene, er de beviselig eldre enn fra 1789. Det er funnet kulturminner fra blant annet kullbrenning som stammer fra tidligere tider.
– Man ser tydelig hvordan folk har bosatt seg i området, for så å bli drevet vekk igjen, og flyttet tilbake, før de endelig har gitt opp, forteller Gundersen.
.png){kind=logo}
Les også: Disse skredveiene skriker etter sikring
Kan det skje igjen?
De store flommene i Gudbrandsdalen henger tett sammen med klimatiske forhold. Storofsen i 1789 ble kalt syndefloden, men hadde lite med umoral i bygda å gjøre. Den skjedde på slutten av perioden som kalles «Den lille istiden». Utbredelsen av isbreer i fjellene var på topp. Plutselig varme og regn førte med seg store vannmasser.
Teknisk Ukeblad skrev nylig om hvordan 1011 får bygge i kjente flomsoner . Spørsmålet er om man bør gå rundt og frykte en ny megaflom av det man kan kalle bibelske dimensjoner, som vil gjøre flere av dagens boliger ubeboelige. Svaret er både ja og nei.
Nei, fordi de store skadene under de tidligere flommene skyldtes delvis at sedimentene i de bratte liene var løsere. Det skulle ikke så mye vann til før det gikk store skred. Nå er det mer stabilt, selv om det fortsatt er løst i forhold til andre dalfører.
Nei, fordi de menneskeskapte klimaendringene gir høyere temperaturer som gjør at nedsmeltingen av breene blir permanent, og ikke vil forårsake flom på samme måte. Ja, fordi smelting av permafrosten i fjellet kan føre til at sedimentene i dalsidene igjen blir løse og ustabile. Ja, fordi vi kan få mer ekstremnedbør.
Nei, fordi teknologiske fremskritt gjør at de av kommunene som er aktsomme, kan klare å forebygge en flomkatastrofe på en helt annen måte enn det man kunne tidligere - både ved hjelp av avansert kartlegging av naturfare og fysiske sikringstiltak med moderne maskiner og kompetanse.
Les også:
