MILJØ Vi nærmer oss nå en ny vår med uberegnelig vannføring i våre store elver. Ingen vet når 1000-års flommen vil opptre. Det eneste vi vet, er at ekspertene varsler stadig større og mer uberegnelige flommer.
Interessen for flomsikring pleier dessverre å avta nokså raskt etter hver storflom. Når så en ny flom kommer, driver vi som før med kostbare og nokså håpløse redningsaksjoner med sandsekker og lignende nede på lavlandet i tettbygde strøk. Her vil imidlertid vannet gjøre stor skade uansett hvor vi leder det hen.
En av årsakene til stadig større flomvassføring i for eksempel Lågen, er som kjent at det er få bassenger som kan utjevne vannføringen, samtidig som det over alt er foretatt forbygninger som hindrer vannet i å flomme utover åker og eng. Dermed blir det lite forsinkelser av vannmengdene og maks vannføring blir stor, hvilket forårsaker store ødeleggelser ved nedre del av vassdraget.
Etter min mening bør vi nå foreta noe effektivt for å forsinke flommene, for dermed å redusere maks. vannføring.
Å foreta vanlig regulering med kraftverksmagasiner på øvre del er vel neppe politisk mulig i dag, og ville for øvrig hjelpe lite hvis dammene er fulle når flommen oppstår.
En annen løsning måtte være å la elva på ny få flomme utover sine bredder på den øvre del, men da ledes ut i utmark og skogsområde hvor skaden blir liten. Ved hjelp av fyllingsdammer og luker vil man kunne holde flomvannet tilbake en tid, og slippe det gradvis tilbake i elva.
Det har vist seg at skog tåler å stå under vann i en relativt kort periode. Skade på planter og dyr antas for øvrig å være beskjeden i forhold til hvilke nærmest uopprettelige ulykker og skader en storflom som for eksempel «Storofsen» vil forårsake ved den nedre delen av Lågen.
Det kunne være interessant om Vassdragsvesenet eller andre har noen kommentarer til forslaget.
Arne Martin Lerstøl
sivilingeniør
