Hode, skulder, kne og tå,
kne og tå
Hode, skulder, kne og tå,
kne og tå
Øyne, ører, kinn å klappe på
Hode, skulder, kne og tå, kne og tå.
Den populære barnesangen har i tiår bidratt til å øke bevisstheten rundt våre kroppsdeler og å ta hele kroppen i bruk. Litt trim og bevegelse kommer på kjøpet. Eller er det omvendt?
Uansett er barnerimet et godt og forenklet innspill til hvordan vi bør tenke her hjemme når vi planlegger og bygger ut samferdsels- og transportsektoren. Vi må ta alle løsninger i bruk.
Det har alltid vært krevende å planlegge store offentlige prosjekter. Forsinkelser og budsjettoverskridelser har mer fremstått som regel enn som unntak. I mange tiår.
Store endringer
Så kom digitaliseringen, kravet om klimatiltak og bølgen av elektrifisering. Hvordan vil dette slå ut for eksempel for jernbanen, når biler og andre kjøretøy blir smarte, elektriske og på sikt autonome? Og hvordan kan vi utnytte vannveien bedre når utslippsfrie passasjerbåter kan seile autonomt fra bydel til bydel der det er mulig? Dette er bare noen få av fremtidsmulighetene som må vurderes når nye samferdselsprosjekter planlegges.
På toppen av dette kommer pandemien. Gjennom halvannet år har vi vent oss til et helt nytt pendlemønster. Som kan føre til at de som tidligere flyttet oss i en kompakt rushtid må tenke annerledes. Brukernes behov vil endre seg
Som om det ikke var lett å planlegge tidligere, så fremstår det nå som nærmest umulig å være sannspådd om fremtiden. Spesielt for prosjekter i mangemilliardklassen og med planleggings- og utbyggingstid på tiår. Det blir særdeles krevende å kartlegge fremtidens scenarier for gigantprosjekter som Nordlandsbanen og jernbanetraseen som skal bygges på kvikkleire ved Moss.
Disse prosjektene er allerede krevende som følge av statiske utfordringer som topografi, terreng og grunnforhold. Legger vi uvisshet om fremtiden på toppen, blir det virkelig vanskelig. For hvordan vil løsningene i resten av samferdselssektoren se ut når gigantprosjektene står ferdige om mange år? Har autonomi blitt vanlig? Har gummihjulrullende sektor blitt helt utslippsfri? Vil store jernbaneprosjekter da ha mistet noen av sine åpenbare fortrinn?
Vi trenger jernbane, men...
Ikke misforstå. Vi trenger jernbanen. Og tror at jernbanen har en spennende fremtid. Det gjelder spesielt for traseer som allerede er bygget ut og som kan suppleres og forbedres. For eksempel har utviklingen nå kommet dit at dagens fossildrevne strekninger kan elektrifiseres til lavere kostnad enn tidligere. Batterier om bord i togene kan kombineres med kjøreledning. Da er det ikke lenger behov for å bygge kjøreledning langs hele traseer. Det alene skaper fleksibilitet og tar ned kostnadene.
Nå er det ikke utelukkende jernbanen som blir utfordret til å tenke nytt. Alle deler av samferdselssektoren må forholde seg til digitalisering og elektrifisering. Det aller viktigste er at hele sektoren jobber sammen for å skape gode fremtidige løsninger for person- og varetransport. Som inspirasjon vil det kanskje hjelpe å skrive om den gamle barnesangen?
Fly, bane, bil og båt
Bil og båt
Fly, bane, bil og båt
Bil og båt
El, CO2, autonomi å tenke på
Fly, bane, bil og båt, bil og båt
Kommentaren ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 6/2021.
