Stavanger: Ønsket om videreutdanning er sterkt hos mange, men få gjør noe med det.
Ingeniør Morten Mossige hos robotfabrikanten ABB Robotics på Bryne hadde et sterkt ønske om å videreutdanne seg i signalbehandling og ta en mastergrad (sivilingeniør).
Det kunne la seg gjøre ved å ta helt fri og begynne å studere ved høyskoler eller universiteter på heltid. Men Mossige ønsket å gjøre det i kombinasjon med sitt daglige arbeid som sanntidsprogrammerer.
Han kontaktet flere undervisningsinstitusjoner, men fånyttes. De klarte ikke å tilby et opplegg som ikke fulgte den vanlige undervisningen ved skolen.
Da han tok kontakt med Høgskolen i Stavanger (HiS), fikk han utarbeidet et opplegg som var interessant. Der kunne foreleseren komme til Bryne og holde konsentrert undervisning.
Forutsetningen var at det var flere studenter. Mossige luftet tanken for sin personalsjef, som synes ideen var god, men at han fikk undersøke om det var flere medarbeidere som var interessert i å videreutdanne seg innen signalbehandling. Det gikk ut en intern utlysning.
- Responsen var over all forventning. 11 personer meldte seg, og vi fikk klarsignal om å gå i gang, forteller Mossige.
13 uker
Dermed ble det satt i gang et studium på 10 studiepoeng eller 3,3 vekttall hos robotleverandøren på Bryne. I løpet av 13 uker måtte foreleseren, førsteamanuensis Thor Ole Gulsrud reise til Bryne åtte ganger. Hver gang med seks timer sammenhengende undervisning. Undervisningen gikk parallelt med tilsvarende undervisning ved HiS.
Kun to falt fra underveis, og seks fullførte eksamen med gode karakterer. I gjennomsnitt en karakter bedre enn studentene ved HiS.
- Det var morsomt å undervise denne gjengen. De var meget motiverte, og hadde svært god forståelse for faget, forteller Gulsrud.
Tilbakemeldingene fra studentene er også gode, selv om det hadde vært svært mye arbeid. For de som gikk opp til eksamen, innebar studiet opptil 80 timers ekstraarbeid ved siden av de daglige gjøremål ved bedriften.
Fire videre
De gode erfaringene inspirerer HiS til å videreføre arbeidet. Det er inspirerende for undervisningspersonalet ved HiS å kunne prøve ut det teoretiske faget i praksis. På Bryne var det mulig å sjekke på produkter som er i kommersielt salg. Allerede under studiet fikk studentene bedre hastighetskontroll med roboten, slik at den øker nøyaktigheten og kvaliteten i sitt arbeid.
Fire av studentene viderefører etterutdanningen sin mot mastergraden.
- Vi diskuterer et samarbeid med bedriften gjennom SIKT (Senter for IKT ved Høgskolen). Vi må ta betalt for denne typen tjenester, men med kun fire studenter blir det for dyrt. Vi ønsker derfor å komme i kontakt med flere bedrifter slik at flere kandidater kan nyte godt av tilbudet, forteller professor Sven Ole Aase.
Savner industrikontakt
Aase savner kontakt med industrien i Rogaland, som han mener må være særdeles opptatt av industrielle anvendelser av signalbehandling. Tidligere har han avertert i avisen i håp om opprette kontakter med bedrifter i nærområdet.
- Det er nok også litt vår egen skyld. Det er lett å konsentrere seg om undervisningssituasjonen, fremfor å oppsøke bedrifter å opprette personlige kontakter med sentrale medarbeidere i disse. Dørstokkmila er ofte lang, sier han.
