De første kjente forsøkene på å konstruere en luftballong stammer fra den engelske munken Roger Bacon så tidlig som 1250.
Bacons idé var å lage en stor hul kule av "kopper eller et annet lett metall som er smidd med ytterst tynne vegger for å gjøre kulen tilstrekkelig lett".
I Bacons nedtegnelser het det at kulen skulle fylles med "himmelsk luft" eller "flytende ild". Det er uklart hva Bacon mente med disse begrepene.
Senere undersøkelser tyder på at han enten ikke visste det selv, at han mente hydrogen eller rett og slett varmluft, heter det på den tyske siden www.luftfahrtgeschichte.com.
Noe senere utviklet biskop John Wilkons ideene videre. Han mente at ved å fylle en gjenstand med luft fra de øvre lag ville gjenstanden kunne lette.
Allerede dengang, midt på 1600-tallet, visste man at luften var tynnere jo høyere man kom.
Datidens forskere, som hovedsakelig var prester og munker, gjorde forsøk med eggeskal som ble fylt med vanndamp. Ideen var at når solen varmet, skulle eggene lette på samme måte som morgentåken.
