– Det som skjer er intet mindre enn en grunnleggende forandring av verdens energiinfrastruktur, sier UNEP-sjef Achim Steiner.
Investeringene øker til tross for kredittkrisen som har rammet finansmarkedene i USA og andre land.
Utviklingen forklares med økende oljepris og økonomisk støtte fra myndighetene i mange land, i tillegg til at folk frykter konsekvensene av global oppvarming.
Sol og vind
De største summene går til utvikling av vindkraft, en næring hvor det ble investert over 250 milliarder kroner i 2007. Det er likevel solenergi som vokser raskest. Investeringene i denne energikilden har i gjennomsnitt økt med 254 prosent hvert år siden 2004.
Til sammen ble det investert over 750 milliarder kroner globalt i fornybare energikilder i fjor, ifølge en ny rapport som UNEP la fram tirsdag.
Lederen for FN-organisasjonen mener interessen for miljøvennlig energi minner om gullgraverne som strømmet til vestlige deler av USA og Canada mot slutten av det 19. århundre.
– På samme måte som tusener ble tiltrukket til California og Klondike på slutten av 1800-tallet, har det grønne energigullrushet en tiltrekning på mengder av moderne «gullgravere» over hele verden, sa Steiner da rapporten ble offentliggjort.
Europa leder an
Den største delen av de nye energiinvesteringene går til europeiske land, mens USA ligger på andreplass. I stadig økende grad viser investorene også interesse for Kina, India og Brasil.
Midlene som går til utvikling av biodrivstoff sank med en tredel i løpet av fjoråret. Men samtidig som investorene mister interesse for amerikansk maisdrivstoff, havner mer penger hos produsenter av bioetanol i Brasil og de to asiatiske stormaktene.
Fortsatt står fossilt drivstoff for en svært stor del av verdens energiproduksjon, noe som resulterer i enorme utslipp av klimagassen CO2. Fornybar energi utgjorde likevel 23 prosent av den ekstra energikapasiteten som ble tilført globalt i 2007 – noe som er ti ganger så høyt som det tilsvarende tallet for atomkraft.
Etablerer fond
Verdensbanken vedtok tirsdag å opprette to investeringsfond som skal hjelpe utviklingsland med å ta i bruk ren energiteknologi, og bidra til at fattige land lettere kan tilpasse seg den globale oppvarmingen.
Banken regner med at ledere for de mektige G8-landene, som møtes i Japan neste uke, vil bidra med opptil 25 milliarder kroner til teknologifondet. Så langt er det mer usikkert hvem som vil spytte penger inn i tilpasningsfondet.
– Vi håper fondene vil ha en betydelig innvirkning og bidra til stadig bedre finansiering av klimatiltak, sier Verdensbankens leder Robert Zoellick.
