Han mener at strategien er mer en urealistisk ønskeliste enn et strategidokument. For vår del har vi vært nøye på å skille mellom de handlinger vi selv kan realisere og råd om økt innsats som vi vil fremme overfor regjeringen.
Når det gjelder våre råd til regjeringen, kan de enkelt sammenfattes slik: Det er behov for økt innsats i hele bredden av norsk forskning. Et mangfold er blant annet viktig for å forstå og nyttiggjøre oss den internasjonale kunnskapsutviklingen. På enkelte områder bør vi være helt i front, og dette er områder som bør prioriteres fremfor andre fordi vi her har de beste mulighetene for fremtidig verdiskaping og hvor vi kan bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen.
I stategien forsøker vi å tydeliggjøre de tre dimensjonene i Forskningsrådets virksomhet: Vi skal gi råd om forskningsstrategiske spørsmål. Vi skal finansiere forskning. Og vi skal skape møteplasser for aktørene i forskning, næringsliv og forvaltning. Handlingene i strategien følger denne tredelingen, og det er slik den må leses.
Det er et faktum at norsk forskning henger etter land som vi ellers liker å sammenlikne oss med. Det er også en omforent ambisjon om å gjøre noe med dette, blant annet gjennom målet om at Norges FoU-investeringer skal opp på OECD-snittet. I tråd med dette gir vi i strategien en del råd til regjeringen om tiltak som bør iverksettes. Likeledes konkretiserer vi handlinger for oss selv som finansieringsorgan og som møteplass.
Vi er skjønt klar over at Forskningsrådet ikke alene kan makte den store utfordringen det er å løfte Norge opp blant verdens fremste forskningsnasjoner. Derfor er også strategien blitt til i nært samspill med andre aktører i forsknings-Norge. En rekke forskningsinstitusjoner og organisasjoner, samt våre tre divisjonsstyrer, har bidratt til prioriteringene i dokumentet.
Seehusen harselerer også over strategiens beskrivelse av Norges ansvar for å bidra til forskning for en bærekraftig utvikling. Norge spiller faktisk en positiv rolle både når det gjelder viktige felter som klima- og fattigdomsforskning, og overfor forskningsmiljøer i mindre velstående land. Dette er forskningsfelter der Norge står sterkt. Som et av verdens rikeste land, skulle det også bare mangle at vi ikke hadde en ambisjon om å bidra til en positiv utvikling for land som er fattigere enn oss.
Geir Stene-Larsen
styreleder
