Oppropet Folkets veikrav inneholder seks punkter som sier hvordan veiene skal være.
Det er OFV som har utarbeidet Folkets veikrav.
– Kravene er generelle og neppe vanskelige å være enig i for folk flest. Vi er opptatt av at partiene skal konkretisere disse kravene i programformuleringer og i valgkampen, sier leder for politikk og strategi i OFV, Vilrid Femoen, til Teknisk Ukeblad.
God veipolitikk
Organisasjonene som står bak Folkets veikrav legger vekt på at god veipolitikk handler om å balansere ut alle de seks kravene.
– En helhetlig veipolitikk oppnår vi først når tiltak rettes mot både kjøretøy, fører/trafikant og vei/omgivelser. Partiene skiller seg fra hverandre ved at de betoner de seks kravene ulikt, sier Femoen.
Hun mener at stortingsvalget 2009 bør bli et samferdselsvalg.
– Nå er det på tide at folket blir hørt. Helt siden det forrige stortingsvalget i 2005 har folk engasjert seg i kampen for et bedre samferdselstilbud. Særlig har kravet om bedre veier stått på agendaen.
Den viktigste infrastrukturen
Veivalg 2009 er en kampanje som arbeider for at valget i september 2009 skal bli samferdselsvalget.
– Hovedvekten i kampanjen legges på veisektoren fordi vei er den viktigste infrastrukturen for folk flest over hele landet, sier Femoen.
Hun mener det norske folket har krav på gode og trygge veier, og veier som ikke belaster miljøet mer enn nødvendig.
– Og ikke minst har de krav på veier som sikrer alle trafikanter god fremkommelighet hele året, sier Femoen.
Vegnormalene
I henhold til Vegnormalene fra Statens vegvesen, som er et sett tekniske kriterier til veibygging i dag, er en vei som tilfredsstiller Vegnormalene en god vei.
I tillegg har veimyndighetene utarbeidet detaljerte krav til drift og vedlikehold av veiene.
– Disse kravene følges opp i det omfanget de årlige budsjettene gir rom for, men i en årrekke har budsjettene ikke gitt rom for å vedlikeholde eller oppgradere eksisterende veier i tråd med kravene eller ut i fra behovet til både trafikantene og samfunnet. Dette har ført til at store deler av veinettet ikke tilfredsstiller kravene til god vei, og i tillegg er veinettet også forsømt vedlikeholdsmessig, sier Femoen.
Tar ikke ansvar
Hun påpeker at gode veier er presserende for å nå de overordnede målene i transportpolitikken.
– Det er også et avgjørende mål i distriktspolitikken, som handler om at folk kan bo og finne arbeid over hele landet. Veiene er også arbeidsplass for mange, men dette faktum er det ingen offentlig myndighet som vil ta ansvaret for.
– For næringslivet er pålitelighet og forutsigbarhet i transportsystemet viktig. Transportkostnadene reduseres og godstransporten blir mer effektiv med gode veier, sier Vilrid Femoen.
– Nå må regjeringen handle
Bård Hoksrud (Frp) er med i Stortingets transportkomité. Han applauderer oppropet i regi av OFV.
– Dette er helt i tråd med hva vi har sagt i 30 år. Vi har også kommet med konkrete løsninger til hvordan veiutbygging og vedlikehold bør løses, sier Hoksrud.
– Hva bør gjøres nå?
– Både Statens vegvesen og Jernbaneverket bør snarest gjøres om til statlige selskaper så de kan låne penger for å fremskynde veisatsingen både på nye prosjekter og på et sårt tiltrengt vedlikehold. I tillegg er det nødvendig med mye mer statlig finansiering. Nå må regjeringen handle, hvis ikke, tar det 50 til 60 år før vi får en akseptabel veistandard i Norge, sier Bård Hoksrud.
– Forstår kritikken og folkets krav
Torstein Rudihagen (A) i transportkomiteen på Stortinget forstår at folk nå krever bedre veier.
– Ja, jeg forstår det, og jeg er faktisk enig. Jeg skjønner veldig godt at det er et stort behov for økt satsing på veier nå. Fra 1995 har satsingen på dette området gått veldig nedover, sier Rudihagen til Teknisk Ukeblad.
Han trekker frem at det totalt sett er brukt 15 milliarder kroner mer i nåværende fireårsperiode i forhold til den forrige fireårsperioden.
– Men jeg ser at det er behov for mye større satsing i årene fremover. I dag er det en annen mobilitet i samfunnet, og den kraftige trafikkveksten har ikke blitt tatt hensyn til på mange år, sier Torstein Rudihagen.
