Jernbaneverket må snike seg forbi både veianlegg, en bekk, en hovedavløpsledning og ikke minst et stort drivstofflager når de bygger ny tunnel til Follobanen.
I flere måneder har det nå pågått en bitter strid mellom Jernbaneverket og selskapet Sisterne drift DA om hvem som skal ta regningen for de avbøtende tiltakene som må gjøres for at tunnelen skal bygges på en trygg måte, uten at det skjer ulykker.
Sisternedrift DA er sammenslutningen av bensinstasjonsselskaper i Ekebergåsen og Sjursøya, og eies av Esso Norge, Uno-X Energi, Shell-selskapet Smart Fuel og det kanadiskeide selskapet Statoil Fuel & Retail.
Tiltakene har ifølge oljeselskapene en kostnadsramme på hele 180 millioner kroner. Det går fram av et brev selskapenes advokat sendte til Jernbaneverket 21. april. Spørsmålet er hvem som skal ta denne regningen.
Om partene ikke blir enige, møtes de i retten. Staten, ved Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket, har nemlig saksøkt oljeselskapene.
Les også: Krever millionerstatning etter omfattende skader på Oslo S
Tidligere beredskap
Det enorme oljelageret i Ekebergåsen var frem til slutten av Den kalde krigen en viktig del av den norske drivstoffberedskapen.
Kapasiteten på fjellanlegget tilsvarte summen av myndighetenes behov for beredskapslager og oljeselskapenes behov for lagerkapasitet.
Etter at trusselbildet endret seg på 90-tallet, har lageret vært et rent kommersielt lager for forsyning av drivstoff til Østlandsområdet, ifølge Sydhavnarapporten fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap.
Traseen for Follobanen vil gå svært nær noen av sisternene i drivstoffanlegget. For ikke å skade anlegget vil Jernbaneverket bruke en Skal bore få meter fra Norges største oljelager - slik skal de unngå skader Det er imidlertid ikke til å unngå at driften av drivstofflageret vil bli berørt.
Selv om tunnelene ikke går fysisk gjennom lageret, vil det gi rystelser som påvirker oljeanlegget. Derfor må gamle rør og røroppheng skiftes. Ifølge brevet fra oljeselskapene må hele lageret i perioder tas ut av drift i forbindelse med arbeidet.
Les også: Norge: Driver 70 meter tunnel om dagen med 800 mann. Chile: 25 meter med 4800 mann
Senker tempoet
Den omfattende brevvekslingen Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, vitner om høy temperatur mellom partene.
Det er liten tvil om at Jernbaneverket oppfatter at de har tatt omfattende hensyn til oljeselskapenes interesser og lageret i fjellet – blant annet i fremdriften.
Den svært arbeidskrevende metoden med mekanisk brytning forbi oljelagrene gir fem meter ferdig sikret tunnel per uke.
Sluttresultatet er noe ulikt, og tidsbruken er ikke direkte sammenlignbar, men likevel forteller det en hel del om tempoet når mesteparten av tunnelen ellers bygges med fire tunnelboremaskiner som driver 15 meter med tunnel i døgnet per maskin.
Oljeselskapene er kritiske til at Jernbaneverket vil starte arbeidene med Follotunnelen uten at det er avklart hvem som skal sikre oljelageret i forkant.
Selskapene hevder at de i lang tid har forsøkt å finne en minnelig løsning der de påtar seg ansvaret for å gjennomføre de avbøtende tiltakene.
Men Jernbaneverket skal ikke ha sagt seg villig å dekke kostnadene. Ifølge selskapenes advokat har Jernbaneverket heller aldri har gått inn på reelle forhandlinger om saken.
Dermed tilsidesetter Jernbaneverket sikkerhetshensyn og «setter oljeforsyningen til det sentrale Østlandsområdet, inkludert Gardermoen, i fare», hevder oljeselskapenes advokat i brevet sendt 21. april.
London pusses opp: London pusses opp: Se de enorme infrastrukturprosjektene
"Fremtvinger farlig situasjon"
Oljeselskapene mener Jernbaneverket synes «å spekulere i å oppnå fordeler ved å fremtvinge en farlig situasjon som igjen tvinger Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til å stenge virksomheten ved Ekeberg Oljelager og Tank».
I en epost til DSB spør nemlig Jernbaneverket om hva direktoratet vil gjøre hvis Jernbaneverket starter med arbeider som fører til rystelser uten at de avbøtende tiltakene er gjennomført.
DSB svarte at de da måtte vurdere å trekke tilbake samtykke til drift av hele eller deler av anlegget.
Oljeselskapene kaller dette «en uforsvarlig og aggressiv strategi» som de ikke vil akseptere.
Les også: Tunnelboremaskinene har gravd ut seks millioner tonn masse - dette brukes den til
Fundamental risikoendring
Om Jernbaneverket handler slik at DSB trekker tilbake tillatelsen, varsler oljeselskapene at Jernbaneverket vil bli holdt erstatningsansvarlig for tapet det fører med seg. Det vil ifølge oljeselskapene bli langt dyrere enn de 180 millioner kronene de avbøtende tiltakene er anslått å koste, påpeker oljeselskapenes advokat i brevet.
Han understreker videre at oljeselskapene har drevet med lagring av petroleumsprodukter i Ekebergåsen, i tråd med omfattende krav fra myndighetene, og helt siden 1960-tallet.
«Det er Jernbaneverkets valg av plassering av tunnelene til Follobanen og inngående spor for Østfoldbanen i umiddelbar nærhet til oljelagrene som fundamentalt endrer risikobildet og som tvinger frem avbøtende tiltak oljeselskapene ellers ikke hadde grunn til å forvente behov for», heter det i brevet.
Samtidig understreker oljeselskapene at de er villig til å betale for avbøtende tiltak som de selv får fordel av, noe som vil gi «et visst fradrag i kompensasjonen» på 180 millioner kroner.
Oljeselskapene hevder at Jernbaneverket allerede har forårsaket utsettelser som vil få betydning for prosjektets fremdrift og kostnader. Derfor ønsker de en rask avklaring, for å begrense skadevirkningene mest mulig.
Ekspropriasjonsvedtak
I sitt svarbrev til oljeselskapene skriver Jernbaneverket at «viktige samfunnshensyn står mot oljeselskapenes kommersielle interesser».
Jernbaneverket avviser at det er de som har ansvar for å gjennomføre de nødvendige avbøtende tiltakene. Det mener de oljeselskapene selv må gjøre. Jernbaneverket innrømmer imidlertid at de har ansvar for å betale erstatning. Men den må basere seg på de økonomiske tapene oljeselskapene har hatt, understreker de.
Jernbaneverket understreker samtidig at det i november i fjor ble faattet et ekspropriasjonsvedtak, som gir Jernbaneverket rett til å ekspropriere grunn fra oljeselskapene.
De mener det derfor er alvorlig at «oljeselskapene synes å se helt bort ifra at vi står overfor en ekspropriasjonssak og isteden hevder synspunkter som er dårlig rettslig forankret og som bidrar til å forsinke arbeidet med å finne gode samarbeidsløsninger».
Les også: Dette er de ti største jernbaneprosjektene i Norge
Pågående forhandlinger
Oljeselskapene er lite interesserte i å utdype kritikken av Jernbaneverket overfor Teknisk Ukeblad.
– Som det fremgår av korrespondansen har vi ulikt syn på ansvar og prosess som følge av ekspropriasjonsvedtaket, men dette er gjenstand for de pågående forhandlingene, sier kommunikasjonsdirektør i Statoil Fuel & Retail Norge, Pål Heldaas, på vegne av Sisternedrift DA.
– Synes du Jernbaneverket opptrer trenerende?
– Nei, vi ser ingen grunn til å gi karakteristikker. Selskapene og Jernbaneverket sitter sammen og forhandler for å nå en minnelig løsning.
– Dere skriver i brevet at Jernbaneverket kan bli holdt ansvarlig for adskillig større beløp enn 180 millioner hvis de handler på en måte som fører til at anlegget må stenges. Hvor store summer kan det da være snakk om?
– Dette kan vi vanskelig anslå. Begge parter forhandler med tanke på å finne en minnelig løsning, sier Heldaas.
Les også: Nye, bredere, flytog får en toppfart på 250 km/t
Alt haster
Kommunikasjonssjef Kathrine Kjelland i Jernbaneverket sier de har god tro på å komme fram til en minnelig løsning i forhandlingene med oljeselskapene.
– Hva synes du om tonen i forhandlingene og oljeselskapenes noe truende ordbruk?
– Det er ikke uvanlig at det kan være drakamp og ulike meninger. Utover det har vi ikke lyst til å kommentere det, sier Kjelland.
– Hvem bør ta regningen for de avbøtende tiltakene, bør den deles?
– Siden vi er inne i forhandlinger nå, synes vi ikke det er riktig å dele mer informasjon utad. Men som sagt har vi god tro på at vi skal komme til enighet.
– Hvor snart tror dere løsningen kommer?
– Vi ønsker en løsning innen sommeren.
– Hvor mye haster det?
– Alt dette haster, all den tid vi skal i gang med byggingen, sier Kjelland.
Om partene ikke blir enige i forhandlingene som nå pågår, er det satt av hele 25 dager til skjønnssaken i Oslo tingrett, fra 25. januar 2016.
Les også: «Jern-Erna» endelig friskmeldt: Slik reparerte de maskinen
