De neste månedene skal Fodooras selvkjørende, sjokkrosa robot prøvekjøre veinettet på Fornebu i Bærum.
Toppfarten er på seks kilometer i timen.
– Norge ligger bakpå når det gjelder å ta i bruk dette, sier Prashant Søegaard, leder i Foodora Norge.
.png)
I Sverige har Foodora planer om å ta i bruk droner og roboter i kommersiell drift allerede fra fjerde kvartal i år.
Om prosjektet lykkes i Sverige, som har et større marked enn i Norge, er de klare til å følge etter her til lands, forteller Søegaard.
Tusenvis av robot-leveranser i Finland
Men når kan du få din butter chicken levert med robot?
– Tusenvis av disse kjører rundt på veiene i andre land. I Finland, Estland, Storbritannia, USA og Kina, forteller Hans Fridberg.
Han er leder i Holo, selskapet som er Foodoras rådgiver og operatør i prosjektet.
I Finland skal bedriften S Groups liknende, selvkjørende roboter eksempelvis ha levert 150.000 ordre med dagligvarer.
– Det er ikke noe i veien for at Norge kan gjøre det samme som Finland, verken når det gjelder lovverket eller annet. Det handler om investeringsvilje, sier han.
– Ellers er den veldig høflig
I ørste omgang, det vil si i høst, er målet å vise at roboten kan bevege seg i Fornebu-trafikken uten å skape problemer for seg selv eller andre.
Inntil videre skal den ikke levere mat, men øve på én bestemt rute på om lag én kilometer.
Ruten går i all hovedsak på gang- og sykkelvei, og algoritmen har trent på å identifisere syklister, barn, folk med hodetelefoner og andre hindringer den kan møte på der, forteller Fridberg.
Møter den en slik «hindring» skal den stoppe opp og vente på å passere, alt innenfor en rute som er definert og 3D-scannet på forhånd.
– Hvordan vil roboten te seg når man møter den i gatebildet?
– Den piper nok litt, men bare hvis du løfter den og prøver å ta den med deg, sier Fridberg og ler.
– Men ellers er den veldig høflig og venter på at det skal bli fri bane.
Roboten er fra den amerikanske produsenten Cartken, og ble levert fra Florida for et par uker siden. Der har den blant annet kjørt rundt på et universitetsområde, forteller han.
Kan i prinsippet krysse bilveier
På ruten vil roboten også kunne møte kryssende biler på to sideveier.
Her kunne roboten rent teknisk scannet trafikklysene selv, eventuelt også sett seg om etter biler, forteller Fridberg. Men for å få tillatelse fra Statens vegvesen, må roboten i Bærum enn så lenge få tillatelse til å krysse fra en av Holos operatører som sitter i et kontrollsenter.
– Vi må ha en operatør per nå, men så er spørsmålet hvor mange roboter de kan passe på. På et tidspunkt kan det være at noen av robotene ikke trenger menneskelig bekreftelse for å krysse en gate, sier Fridberg.
Lønnsomheten i robotene kommer an på hvor mange slike én operatør kan overvåke på avstand, noe som igjen beror på hvor gode robotene er til å kjøre selv.
Mye av arbeidet fremover vil bestå i å dokumentere hvor sikre de er i trafikken, forteller Fridberg.
– Når tror du disse kan krysse gater og kjøre rundt i kommersiell trafikk?
– Innen et par år tror jeg det er vanlig. Teknologien er moden, så det er et spørsmål om å investere.
Men først må roboten altså testes ut under norske forhold.
For å navigere er roboten utstyrt med 11 kamerasensorer av to forskjellige typer: En som er god på å måle dybde og avstander, og en som er god på gjenkjenning.
Vil kombinere roboter, droner og mennesker
Roboter og andre selvkjørende doninger kan erstatte take away-bedriftens syklister og bilbud som ellers ville levert varene ut til kunden - men bare delvis, forsikrer Foodora-sjefen.
– Tanken er ikke at roboter skal ta over for alt, men det gir oss nok et ben å stå på. I fremtiden ser vi for oss at vi har både mennesker, roboter og droner som leverer, avhengig av blant annet lokasjon, sier Søegaard.
Ti år siden de fikk nobelprisen: – Vi har gamblet hele veien, og mange ganger har det vært skummelt
