I Norge har vi historisk sett hatt lave strømpriser, og vi bruker så mye som 60 prosent av vår elektrisitet i bygninger, det meste til oppvarming av rom og tappevann. Norske bygninger bruker faktisk nesten dobbelt så mye elektrisitet per person som svenske og danske bygninger. Og nå som prisene har økt, har flere kjent energikrisen på kroppen.
Vi må bruke strømmen smartere
Elektrifisering er nøkkelen til lavutslippssamfunnet, fordi elektrisitet kan erstatte fossil energi i transport og industri. Når vi samtidig opplever befolkningsvekst, økt aktivitet i industrien og energimangel i Europa, vil etterspørselen etter elektrisitet fortsette å øke i mange år framover.
Kraftnettet vårt er dimensjonert for å kunne takle den høyeste etterspørselen etter effekt, topplasten. Denne toppen kommer når det er kaldt om vinteren, siden vi bruker så mye elektrisitet til oppvarming. Elektrisitet til elbiler og i industrien kommer i tillegg til dagens høye strømforbruk og vil øke presset på kraftnettet. Vi må derfor begrense økningen i topplasten samtidig som samfunnet elektrifiseres. Får vi til det, kan vi redusere kostnadene ved utbygging av kraftnettet. Men det vil kreve smartere bruk og styring av elektrisiteten, som igjen krever kunnskap om hvordan elektrisitet brukes i bygninger i dag.
Må belønne døgnspredning
Fra 1. juli 2022 ble det innført ny nettleiestruktur som belønner bygninger der man reduserer topplasten og flater ut elektrisitetsbruken. Målet er nettopp å redusere behovet for utbygging av nettet og dermed unngå økte kostnader for forbrukerne. Enova, som er ansvarlig for energimerkeordningen for bygninger, jobber med å inkludere topplasten som et element i Energimerket. Det kan gi strømkundene innsikt i hva som drar opp energikostnadene og dermed være et insentiv til å begrense bygningers belastning på kraftnettet.
For å ta inn denne endringen trengs en standardisert og troverdig metode for å beregne effektbehovet til bygninger. Det jobber vi med i prosjektet COFACTOR.
Vi samler inn og analyserer måledata fra flere partnere – både totalt energibruk i bygninger og detaljerte energidata fra egne undermålere i byggene. For eksempel analyserer vi hvordan ulike typer bygninger varmes opp og hvordan strøm brukes til andre formål, og hvor mye av denne strømbruken som skjer samtidig – i ulike typer bygninger.
Basert på disse målingene vil vi kunne identifisere når og hvorfor topplasten inntreffer – og hvordan vi kan bruke smart styring og andre tiltak for å redusere den.
Målet er å fremskaffe oppdaterte standard lastprofiler og samtidighetsfaktorer, det vil si sannsynligheten for at alle bygninger eller energiformål i et energisystem har sin makslast samtidig. I tillegg vil vi foreslå en metode for hvordan vi kan estimere topplasten for bygninger – for prosjektering og energimerking.
Beregner samtidighetsfaktor
En av tingene vi har sett på så langt, er samtidighetsfaktorer for leiligheter med fjernvarme. I en innledende studie har vi benyttet en metode for å beregne samtidighetsfaktoren, og vi har testet denne på 86 leiligheter med fjernvarme i Hønefoss.
Samtidighetsfaktoren beregnes ved å dele den totale makslasten til systemet på summen av de individuelle makslastene til alle bygningene i systemet. Dersom alle har makslast samtidig, blir samtidighetsfaktoren 1. For studien i Hønefoss ble samtidighetsfaktoren for bruk av elektrisitet i leiligheter i snitt beregnet til å være 0,33. Dette betyr at tidspunktet for makslasten i de ulike leilighetene er relativt spredt, noe som er nyttig kunnskap ved dimensjonering. Gjennomsnittlig makslast for leilighetene ble beregnet til 1,12 kW, men med større variasjon.
I de kommende årene skal vi videreutvikle metoder for å beregne topplast og samtidighetsfaktorer i bygninger. Dette vil gi grunnlag for bedre nettplanlegging og bedre prosjektering av bygninger som spiller på lag med fremtidens fornybare energisystem.
Sintef-forskere: Gjør CO2-fangst enklere med ny teknologi
