.jpg)
Sintef Byggforsk har evaluert ulike VVS-teknologier som er aktuelle for bygninger med svært lavt netto energiforbruk, såkalte «nesten nullenergi-bygninger». Prosjektet er kalt IEA Heat Pumping Technologies Annex 49 «Design and Integration of Heat Pumps for Nearly Zero Energy Buildings» – forkortet nZEB.
Det handler om design og integrasjon av varmepumper som en hovedkomponent i varme- og kjølesystemer i lavenergibygninger. Gamle trehus med sprekker i panelet og avispapir i veggen er med andre ord ikke med i undersøkelsen. Vi snakker om nye, topp isolerte bygninger med spenstige energiambisjoner.
– Den viktigste forutsetningen for å oppnå nesten nullenergibygninger er en energieffektiv bygningskropp. Varmepumper gir høyest energisparing til oppvarming og kjøling av bygningene, sier prosjektleder Øystein Rønneseth ved Sintef Byggforsk til TU Bygg.
Sliter i sprengkulde
Varmepumper er nå installert i 42 prosent av alle boliger i Norge, og luft-til-luft-varmepumper er den vanligste løsningen. For større bygg blir det som regel valgt væske-til-vann-varmepumper, som utnytter bergvarme eller sjøvarme. Rønneseth peker på at varmebehovet er størst om vinteren, når det skal varmes opp fra streng kulde.
– Da er ikke luftløsningene optimale, ettersom varmepumpen må stå for et høyt temperaturløft. Sjøvann er langt mer stabilt, fordi temperaturen på saltvann aldri synker under fire grader. Varmepumper dimensjoneres vanligvis for å dekke mellom 70 og 100 prosent av oppvarmingsbehovet, riser Rønneseth.
Opptil 30.000 kroner for luft-til-luft
Ifølge Sintef Byggforsk har åtte av ni pilotbygninger i FME ZEB-prosjektet varmepumper. De fleste av systemene har eller er prosjektert med såkalte lavtemperatur varmedistribusjonssystemer.
Høyeffektive varmepumper for oppvarming og kjøling oppnår høy energisparing og lave CO2–utslipp. Men det forutsetter riktig prosjektering, installasjon og drift for å gi den ønskede besparelsen.
– Generelt oppnår varmepumper veldig høy effektivitet. Men vi har erfart under feltarbeidet med ulike anlegg at det kan gjøres feil, slik at det ikke fungerer optimalt. Det betyr at varmepumpene ikke gir så høy energisparing som de kunne ha gjort, sier Rønneseth.
Det er store prisforskjeller på de ulike løsningene. I en privatbolig koster luft-til-luft-varmepumper med en innedel ifølge Rønneseth anslagsvis 25.000–30.000 kroner. Det inkluderer installasjon. For luft-til-vann-pumper snakker vi om minimum 100.000 kroner.
- Et av Sveriges smarteste hjem: Slik skal Hans-Olof leve uten strøm til vinteren
Opptil 300.000 kroner for bergvarme
Boligeiere kan, ut fra prisanslag på nettet, regne med 200.000–300.000 kroner for en bergvarmepumpe, inklusive borehull og installasjon. Selve varmepumpen ligger ifølge en av produsentene, Nibe, fra 85.000–110.000 kroner.
Rønneseth sier at det er en relativt kort tilbakebetalingstid for luft-til-luft-varmepumper, mens den er lengre for løsninger med berg- eller sjøvarme som varmekilde.
– Til gjengjeld er nåverdien høyere for disse løsningene, fordi de gir både høyere energidekningsgrad og energisparing, sier han.
Sagt på en annen måte er gevinsten størst på lengre sikt ved å velge disse løsningene.
Et annet funn i rapporten er et stort avvik mellom det målte energibehovet for kjøling og oppvarming – og de kalkulerte verdiene.
Staten kjøper gassrør for 18 mrd. – han nekter å godta tilbudet
.png){kind=logo}
– Vi har ikke forsket direkte på dette. Men det er veldig sjelden, om det forekommer i det hele tatt, at målt energiforbruk er lavere enn det som er beregnet. Brukeratferden er også viktig her, og den varierer fra bygg til bygg. Hvis energiforbruket er høyere enn antatt, er varmepumper en enda bedre løsning. Da er det et enda større potensial for energisparing, sier Rønneseth.
Seks bygg skal testes
Hittil i prosjektet er det gjennomført målinger og dybdeevaluering av varmepumpesystemene i tre ulike bygg som nesten er nullenergibygg. Dette er henholdsvis en barnehage, et hotell og en kontorbygning. Det er planlagt ytterligere tre prosjekter før det hele avsluttes ved utgangen av 2019.
Analysen utføres av prosjekt- og masterstudenter ved NTNU under veiledning av doktoringeniør og spesialist på varmepumper og kjøleanlegg, Jørn Stene.
London skal bruke kloakken til oppvarming
