Nikolai Astrups første politiske slag endte med nederlag. Som medlem av elevrådet forsøkte han å sette en stopper for Berg videregående skoles deltakelse i Operasjon Dagsverk, og tapte.
– Jeg fikk avholdt uravstemning på Berg videregående skole om Operasjon Dagsverk. Bare åtte stykker møtte opp og vi kjente de fleste. Men rektor krevde en ny avstemning og den endte med nederlag, forteller Astrup.
Våpen
Det kan umiddelbart høres litt merkelig ut å boikotte skolenes innsamlingsaksjon. OD 1996 støttet utdanning for barn og unge i et krigsherjet Afghanistan, men det var ikke formålet den kommende Unge Høyre-toppen reagerte på.
– Dette var på den tiden da Taliban kontrollerte store deler av Afghanistan, og jeg mente pengene kunne gå til våpen. Jeg sendte til og med et brev til UD, som svarte i en åttesiders faks at de mente det var helt greit, sier han.
– Det ene tok det andre
Det var samme år Astrup meldte seg inn i Unge Høyre, uten å engasjere seg i ungdomspartiet før han kom hjem fra studier i England.
– Mens jeg studerte der, jobbet jeg tre måneder i Verdens helseorganisasjon. Der lærte jeg en ting, nemlig at gode intensjoner aldri kan veie opp for dårlige resultater. Du kan ha så gode intensjoner som du bare vil, men hvis du ikke oppnår resultater, spiller det ikke noen rolle, sier han.
Tilbake i Oslo begynte Nikolai Astrup å jobbe som konsulent innen strategi og forretningsutvikling, blant annet innen olje- og gassindustrien.
– Jeg gikk på mitt første Unge Høyre-møte i 2000. Det ene tok det andre og plutselig jobbet jeg med dette på heltid.
Hørte ikke
Etter det har han vært leder i Oslo Unge Høyre, politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe og byrådssekretær for Erling Lae til sistnevnte gikk av etter 13 år på toppen i Oslo-politikken.
– Jeg sa til Erling at han ikke trengte å slutte, bare fordi jeg sluttet. Men han ville ikke høre på meg, spøker Astrup.
Mer interessert i politikk
Han har næringsliv i årene, Nikolai Astrup. Omtalt som Stortingets rikeste mann, og i en slekt som har vært sentral i norsk næringsliv i generasjoner.
Men karrieren i næringslivet ble kort. I alle fall til nå.
– Hvorfor ønsket du å gå inn i rikspolitikken i stedet for å satse i næringslivet?
.png){kind=logo}
– Jeg er nok mer interessert i politikk enn i business. Da jeg kom inn i Unge Høyre, fikk jeg muligheten til å omsette samfunnsengasjement i et partipolitisk engasjement. Jeg mener det er veldig lite som kan være så meningsfylt som å gå på jobb hver dag og være med på å gjøre det norske samfunnet bedre. Det anser jeg som et privilegium, sier Høyre-politikeren.
Selv mener han det er nyttig at folk går inn og ut av politikken, og berømmer Jens Stoltenberg for å ha hentet inn de gamle Ap-politikerne Sigbjørn Johnsen og Grete Faremo i regjeringen.
– Feighet fra Jens Stoltenberg
– Du har bakgrunn fra næringslivet. Er det uheldig at så få stortingspolitikere har bakgrunn derfra?
– Jeg mener det er uheldig. De som sitter på Stortinget skal representere et tverrsnitt av befolkningen. Ikke alle nye arbeidsplasser kan komme i offentlig sektor. Vi trenger en sterk privat sektor for å opprettholde velferdsstaten. Det er det ikke alle politikere som forstår, men det virker som om Sigbjørn Johnsen forstår dette, sier Astrup.
Han mener det er skuffende at Ap har forlatt sitt reformstandpunkt fra 2001, om fornyelse av offentlig sektor, noe han hevder vitner om feighet fra Jens Stoltenberg.
– I 2005 var det en følelse av at alt kunne løses med mer penger. Vi ser nå at det ikke er tilfellet. Det tegner seg blant annet et bilde av et helsevesen som er sykt og trenger behandling. Vi ser det i NAV, vi ser det i skolen. Det er en systemsvikt på gang og et behov for en offentlig reform, sier han.
Da komitéfordelingen var ferdig etter stortingsvalget, havnet Nikolai Astrup i energi- og miljøkomiteen, og han er nå Høyres talsperson for miljø og klima.
– Hvorfor miljøpolitikk?
– Det er riktig at jeg ikke har profilert meg på energi og miljø nasjonalt, jeg har først og fremst vært lokalpolitiker. Jeg er opptatt av miljø og jobbet mye med det i Oslo kommune. I Høyres verdisyn ligger det mye god miljøpolitikk, sier han.
– Det er for billig å forurense og for dyrt å være miljøvennlig. Vårt verdigrunnlag gir et godt grunnlag for en resultatorientert miljøpolitikk. Man kan godt sette seg høye mål, men det er ikke noen kunst å vinne den kampen. Det viktige er hvilke tiltak vi kan gjennomføre i dag, som kan gi resultater allerede i morgen, sier Astrup, og fortsetter:
– Vi kan begynne med å slette de kvotene vi selger til EU. I år solgte vi 13,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende 25 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Vi kunne slettet deler av dem. Det ville gitt resultater nå. Vi vet fra IPCC- og Stern-rapporten at kutt i dag er mer verdt enn kutt i morgen.
Miljøinvesteringer må lønne seg
– Investeringer i miljø- og klimateknologi vil lønne seg. Men vi trenger forbildeprosjekter, som Bellonas nye bygg. Det regjeringen gjør viser avstanden mellom ord og handling. Klimapolitikken er tannløs. De trykker regnskogprosjektet til sitt bryst, men det ble foreslått av Børge Brende, til motstand fra Ap. Samtidig må vi bruke mer på forskning og utvikling av miljøteknologi. Regjeringen har lagt inn 100 millioner kroner til dette i 2010, men det er for puslete, sier Astrup.
Ifølge Høyrepolitikeren er det meningsløs bruk av penger å satse på ny fornybar energi, hvis man ikke samtidig forbedrer nettkapasiteten og bygger overføringslinjer til utlandet.
Jeg tror vi må akseptere et prisnivå på strøm som er nærmere det europeiske nivået, sier Astrup.
– Utnytter Norge de industrielle mulighetene som ligger i miljøteknologi godt nok?
– Nei, det tror jeg ikke vi gjør. Det må gjøres noe med bevilgningene, men det må også være samsvar mellom bevilgningene og rammevilkårene. Se på avgiften på biodiesel. Sylvia Brustad og Erik Solheim brukte Xynergo for å lansere regjeringens miljøteknologisatsing. Så kommer de med rammevilkår som reduserer lønnsomheten med 35 prosent. De videreførte forbrenningsavgiften på avfall, som medfører at avfallet eksporteres til Sverige i stedet for å forbrennes i norske fjernvarmeanlegg. Man går inn med støtteordninger til infrastruktur og utviklingsprosjekter, men skyter seg selv i foten med rammevilkår som ødelegger, sier Astrup.
Mongstad tar for lang tid
– Er det riktig å bruke flere milliarder kroner på å rense Kårstø og Mongstad?
– Dersom Norge skal være ledende på å utvikle fangst og lagring, må vi ha gasskraftverk i Norge. Dette handler ikke om å bruke fem eller 25 milliarder kroner på å rense utslippene fra de to gasskraftverkene, som er minimale i den globale sammenheng, men om å utvikle en teknologi som kan rulles ut globalt. Men jeg mener det tar for lang tid. Vi risikerer at teknologien er utdatert når den kommer, sier Astrup.
– Regjeringen har i praksis skrevet ut en blankosjekk til utvikling av fangst og lagring, uten at vi får innsyn i hvordan pengene brukes. Så vidt jeg har forstått, er det bare selskapene som er involvert som får dra nytte av resultatene.
– Tror du på et gjennombrudd i København?
Astrup sukker før han svarer:
– Nei. Jeg håper det, men jeg tviler på det. Jeg skal dit selv og kommer til å bruke mye tid framover på de problemstillingene som skal drøftes der. Jeg var i Washington nylig, og slik det politiske klimaet er i USA i dag, tror jeg ikke det blir noen avtale i København, utdyper miljøpolitikeren.
Staten eier for mye
Som Høyre-mann er Astrup for et nedsalg i flere av de største statseide selskapene, men helt ut vil han ikke.
– Jeg mener at oppkjøpet regjeringen gjorde i Statoil var ren symbolpolitikk. De brukte 20 milliarder kroner av skattebetalernes penger uten å øke innflytelsen. Rent prinsipielt mener jeg at fusjonen mellom Statoil og Hydro var uheldig, for norsk sokkel og for selskapene. Når staten i tillegg kjøper seg inn på leverandørsiden, er det spesielt uheldig. Staten eier for mye. Jeg kan ikke skjønne at det skal være en statlig oppgave å drive flyselskap eller fiskeoppdrett, sier Nikolai Astrup.
Han viser til Statkraft, som Stortinget årlig tapper for kapital som selskapet trenger til ekspansjon i Europa.
– Vi må heller se på hvordan det skal gjøres mer attraktivt for selskaper å etablere seg her. Vi skal utvikle en ny, grønn økonomi, men da må vi gjøre noe med rammene.
– Hva bør gjøres da?
– Vi kunne begynt med å fjerne formuesskatten. Jeg kan ikke se at det skal være mer lønnsomt for utlendinger å eie en norsk bedrift enn nordmenn. Det må lønne seg å ta risiko og investere, men hvert år har regjeringen svekket rammevilkårene for norsk næringsliv. I kombinasjon med overforbruk av oljepenger og stigende kronekurs frykter jeg det kan føre til massiv industridød i Norge, sier Astrup.
Høyre-debatten styrket Høyre
«Gi meg en god grunn til å stemme Høyre», skrev Christen Sveaas i Dagens Næringsliv og ga startskudd til en debatt om Høyres sjel i sommer.
– Var den bra for partiet, like før valget?
– Det er bedre å bli snakket om enn ikke å bli snakket om. Debatten om Høyres politikk, veivalg og sjel var positiv og nødvendig og i dette tilfellet tror jeg vi kom styrket ut av det. Kanskje bidro det til at vi gjorde et bedre valg, men mest av alt var det Erna som bidro til det. Men 17 prosent er kun et utgangspunkt for videre vekst, sier Astrup.
– Folk kan ikke stemme på et annet parti enn Høyre og tro at de får høyrepolitikk. Det er fire partier på borgerlig side, og jeg mener at Høyre har en viktig rolle å spille. Vi er sentrum på borgerlig side og må bære et borgerlig alternativ. Et sterkt Høyre er derfor en nødvendig forutsetning for en borgerlig regjering i 2013.
– Tror du at dere sitter i regjering med Frp fra 2013?
– Det vet jeg ikke. Men dette handler ikke om gå til høyre eller til venstre. Det handler om å være tydelige på Høyres politikk, og å gå rett frem, avslutter Astrup.
