Det finnes få som vil investere i ny spennende teknologi, og enda færre som er kompetente til det.
Gründerne Petter Fornæss og Ivar Arnesen (29) har endelig tatt steget fra sene kvelder uten betaling til en omsetning på rundt 30 millioner kroner i selskapet Market Monitor.
De selger en etterspurt tjeneste til bookmakere verden over. Men i starten var det vanskelig å få noen med penger til å satse på ideen.
– Vi spurte Norsk Tipping, men de skjønte ikke poenget i det hele tatt, forteller gründerne. På lykke og fromme sendte de derfor ut masse-epost med beskrivelse av produktet sitt til haugevis av bookmakere i hele verden. E-posten vakte interesse i Sveits.
«We want to buy you»
– Det ringte en kar og sa nettopp dette. Vi satt i en mørk og ganske trist kjeller på Gløshaugen da denne dresskledde fyren med stresskoffert kom og besøkte oss. Jeg satt med cola og snus, minnes Petter Fornæss med et smil under snusleppa.
Det viste seg at sveitseren hadde skikkelig peiling. Han forsto teknologien, og hadde stor tro på produktet. Men samtidig kjørte han studentene hardt med korte tidsfrister og harde rammer. I dag har de fått belønningen.
– Det var nesten som å vinne i lotto, sier de to gründerne.
I dag har de 110 bookmakere i en rekke land som kunder. Programmet gjør at bookmakerne kan overvåke oddsen til hverandre. Dermed unngår de problemet med spillere som surfer etter ulik odds på samme spill og dermed kan finne spillkombinasjoner som gir sikker gevinst.
Teknologien finner også spill som har uvanlig mange spillere, og med bakgrunn i dette kan sivilingeniørene fra Trondheim rapportere inn mistanker om fusk. Selskapet har fått avtale med det tyske fotballforbundet, og er nå i forhandlinger med en internasjonal gigant. I dag har selskapet drøyt ti ansatte, men målet er klart: Minst 20 ansatte innen to år.
For få Vollvik’er
Det finnes altfor få slike suksesshistorier, mener partner Bjørnar Reitan i konsulentfirmaet Impello. Reitan bistår teknologiselskaper med forretningsutvikling, og etterlyser flere business-engler i Norge. Folk som Idar Vollvik, som har varslet at han vil satse store deler av sin Chess-formue på gründere burde det vært flere av.
– Det er for få av Vollvik og Kai Bogens kaliber. De er villige til å ta risiko, men investere i selskaper de har tro på. De har også den teknologiske forståelsen, sier Reitan.
Han har fulgt teknologimiljøet i Trondheim tett i mange år. I mangel av private venture-kapitalister, mener han staten bør bidra enda mer. Han hevder Innovasjon Norge fortsatt er den viktigste pengekilden for mange gründere, men at årsbudsjettet er bunnskrapt allerede i juni.
Mer såkorn
Nå satser politikerne imidlertid en del på såkorn-kapital. Såkorn er betegnelsen på midler som er nødvendige i den helt tidlige fase. Private venture-kapitalister kommer gjerne noe senere inn i prosessen.
Regjeringen vedtok i fjor høst å etablere fire nye såkornfond i universitetsbyene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim med en samlet statlig kapital på 667 millioner kroner. I tillegg kan det investeres like mye fra private. I Trondheim er et eget selskap, Såkorn Management AS, etablert.
Det såkalte Ryanfondet er en tredje form for såkornfond. I dette tilfellet går staten inn med 70 prosent av kapitalen, og private med 30 prosent.
Det er etablert fire Ryanfond, hvert på 400 millioner kroner. Her er kravet at midlene bare skal brukes i distriktene. I Midt-Norge skal for eksempel administrasjonen legges til Namsos.
