– Isen i Arktis smelter raskere enn noen gang. Kunnskap om tykkelsen på sjøisen er nødvendig for å drive næringsliv og å seile trygt i arktiske farvann, men også for å lage prognoser som viser hvordan klimaet blir i framtiden, sier førsteamanuensis Jack Landy ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT som begynte arbeidet da han jobbet ved University of Bristol.
Han har ledet forskningsgruppen, og sammen har de utviklet det første datasettet som viser hvor tykk havisen er i hele Arktis i løpet av et år. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature.
Satellittene blir blendet av smelteis
Helt siden 1980-tallet har forskere brukt satellitter for å måle istykkelsen i Arktis. Men teknikken har bare fungert på vinteren, fra oktober til mars, når isen og snøen er kald og tørr.
– I sommermånedene har satellittene blitt blendet av smeltevannsbassengene på isoverflaten, og har derfor ikke klart å skille mellom smeltet is og vann, sier Landy.
Kunstig intelligens har løst problemet
For å løse utfordringen har forskergruppen tatt i bruk kunstig intelligens (AI) og undersøkt tidligere data fra satellittene. Nå vet de når satellittene registrerer is og når de registrerer hav.
I tillegg har forskerne konstruert en ny datamodell av satellittsensoren, for å være sikre på at den måler riktig høyde og tykkelse på isen.
For skipsfarten er dette godt nytt.
Tryggere å seile i arktiske farvann
Skipsfarten i Arktis har økt raskt de siste årene som følge av issmeltingen. Særlig i Barentshavet og nært Svalbard er aktiviteten stor på sommeren. For å kunne seile trygt, trenger båtene informasjon om hvor det er is og hvor tykk den er, før de seiler.
Meteorologisk institutt lager prognoser som viser isforholdene i Arktis, men har inntil nå manglet sikre data som viser sjøistykkelsen på sommeren.
– Ved å bruke de nye satellittdataene er det nå mulig å forbedre påliteligheten til havisvarslene, ikke bare for vinteren, men også for sommeren. Dette vil redusere sikkerhetsrisikoen for skip og fiskebåter, sier Landy.
– Vi vil også kunne forutsi om det vil være is eller isfritt på et gitt sted i september, hvis vi måler istykkelsen der i mai, sier han.
Vil gi bedre klimaprognoser
Ifølge førsteamanuensis Michel Tsamados fra University College London vil forskningsresultatene også få betydning for vår forståelse av været og klimaet.
Han er en av forskerne bak studien og forklarer at de nye sommermålingene kan brukes i avanserte klimamodeller for å forbedre både vær- og klimaprognosene.
– Når vi vi bruker de nye isdataene i avanserte klimamodeller, vil de forbedre både de kortsiktige prognosene for været på de midlere breddegrader, men også de langsiktige som viser hvilket klima vi får i framtiden, sier han.
Artikkelen ble først publisert på hos UiT Norges arktiske universitet
Slik kan KI finne mikroskopiske fossiler