Kloning av mennesker er nå – teknisk sett – ett skritt nærmere, siden forskere for første gang har klart å klone en primat.
Forskere i Kina har lyktes med å klone en primat for første gang.
Det er snakk om to makak-aper klonet med den samme teknikken som sauen Dolly ble kopiert med for 22 år siden.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Siden vi mennesker også tilhører primatene, innebærer dette vitenskapelige gjennombruddet at det teknisk sett dermed har blitt enklere å klone oss mennesker.
- DNA-teknologien fjerner syke gener: Her kan kuren for HIV og kreft ligge
Deaktiverer gener
I kjølvannet av kloningen av Dolly har forskere klonet kuer, griser, hunder, kaniner, rotter og mus. Men tilsvarende arbeid med primater har hittil feilet, og dette fikk noen forskere til å lure på om primater av en eller annen årsak er resistente overfor den samme metoden.
Men nå har kinesiske forskere motbevist den teorien ved ganske enkelt å deaktivere bestemte gener som er i veien for kloning når det er snakk om en primat.
– Så når det gjelder kloning av primater, inkludert mennesker, er den tekniske barrieren nå brutt, sa direktør Poo Muming ved Institutt for Nevrovitenskap ved Det kinesiske vitenskapsakademiet i Shanghai i forbindelse med en pressekonferanse.
- Biohackere endrer sitt eget DNA: Bruker billig genredigerings-teknologi
Klonede aper skal brukes til forsøk
– Årsaken til at vi har brutt denne barrieren er at vi ønsker å kunne produsere dyremodeller som er nyttige til utvikling av medisin, og for å forbedre helsen til mennesker. Det er ingen intensjoner om å bruke denne metoden på mennesker, fortalte Poo Muming.
Kloningen av de to apene er også beskrevet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Cell.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Samme metode som Dolly
De to apene er skapt med kloningsteknikken somatisk cellekjerneoverføring (SCNT). I denne teknikken settes DNA-et fra én enkelt celle inn i et egg som har fått DNA-et fjernet.
Ved hjelp av kjemikalier og andre behandlinger klarer forskerne å få DNA og egg til å smelte sammen. En liten mengde elektrisitet brukes for at få egget til å dele seg.
Etter dette plasseres egget i en surrogatmor av samme eller en lignende art. Barnet er en nøyaktig genetisk kopi av det dyret som den opprinnelige cellen ble tatt fra.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Derfor har norske bedrifter et unikt forsprang i India nå](https://images.gfx.no/1000x333/2846/2846314/image.png)
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
- (For abonnenter) Smarthusguide: Disse dingsene kan gjøre huset ditt smartere