- Av Asbjørn Grundt, konserndirektør Market Operations & IT, Statkraft
Europa står ved et veiskille.
Andelen fornybar produksjonskapasitet har vokst raskt, utløst av økende politisk regulering for å redusere karbonutslippene. At Europa tar klimaendringene alvorlig er bra.
Det er imidlertid en risiko for at utviklingen går raskere enn markedet klarer å omstille seg. For første gang på mange tiår kan enkelte europeiske land rett og slett gå i svart.
Allerede i vinter kan Belgia havne i en situasjon med mangel på produksjonskapasitet for kraft dersom flere uheldige hendelser inntreffer samtidig. Tyskland og England kan om et par år stå overfor en liknende skjebne.
Ved første øyekast er det pussig at Belgia skal ha knapphet på kapasitet. Installert effekt i dag er 30 prosent høyere enn for 10 år siden. Samlet kapasitet er nå over 20 GW og totalt forbruk har knapt vært over 14 GW. Så hva er problemet?
Mer uregulerbar fornybar kraft
For 10-15 år siden bestod kraftproduksjonen på kontinentet i hovedsak av konvensjonell termisk kapasitet og kjernekraft. Noen land hadde vannkraft, mens uregulerbare, fornybare energikilder som sol og vind knapt fantes.
De siste årene har europeisk klimapolitikk endret det europeiske kraftmarkedet. Viktigst er sannsynligvis EUs 20-20-20-mål: 20 prosent reduksjon i CO2-utslipp, 20 prosent av kraftproduksjon fra fornybar energikilder og 20 prosent forbedring i energieffektivitet innen 2020.
For å oppnå disse målene er det innført betydelige støtteordninger for ny fornybar kraftproduksjon. Det har ført til stor vekst i andelen fornybar kraftproduksjon i mange europeiske land.
Eksempelvis har samlet tysk vind- og solkapasitet nådd 74 GW. I Belgia står fornybar energi for nær 6 GW av ny produksjonskapasitet, mens konvensjonell termisk kapasitet er blitt betydelig redusert.
Størstedelen av den fornybare kapasitetsveksten er innen vind- og solenergi, som produserer svært lite på en iskald og stille vinterdag.
Les også: Her er det flest strømbrudd i Norge
Et marked i endring
Rene markedsmessige forhold har også hatt stor betydning for utviklingen. Først og fremst har den lange nedgangskonjunkturen i europeisk økonomi ført til en generell reduksjon i kraftforbruket.
Dette, kombinert med mye ny fornybar produksjonskapasitet, trekker strømprisene ned mot null på dager med mye vind eller sol.
Konsekvensen er dramatiske kutt i lønnsomheten til konvensjonelle kraftverk samt en total mangel på investeringssignaler for disse. Kraftprisene i Belgia i dag ligger på 47 EUR/MWh for 2015 og 44 EUR/MWh for 2016 og 2017.
For at et gjennomsnittlig gasskraftverk skal kjøre lønnsomt, kreves en kraftpris på ca 52 EUR/MWh. For å utløse en investering, kreves en kraftpris på omkring 70 EUR/MWh.
Høye gasspriser kombinert med fallende kullpriser fører til at kullkraftverk kjører kontinuerlig, med betydelige CO2-utslipp, mens gasskraftverk benyttes i liten grad.
Løsningen for gasskraftverkene blir å legge ned. Belgia har likevel bedt om tilbud for ny gasskraftkapasitet som en strategisk reserve, kraftverk som kun benyttes i knapphetssituasjoner.
Nye anlegg vil imidlertid ikke rekke å komme på plass til i år. På sikt kan dette true forsyningssikkerheten.
Les også: Strømprisene kan bli lave hele vinteren
Utilgjengelig kjernekraft
Samtidig er halvparten av den belgiske kjernekraften, grunnfjellet i belgisk kraftproduksjon, blitt utilgjengelig for den kommende vinteren.
Både Doel 3 og Tihange 2, til sammen 2 GW, er blitt stengt på grunn av så alvorlige tekniske feil at det er usikkert om anleggene noensinne vil komme i drift igjen.
I tillegg er Doel 4 (1 GW) stengt minimum ut 2014. Elia, den belgiske systemoperatøren, har varslet at det er en betydelig risiko for knapphet på strøm på kalde dager den kommende vinteren.
Lite hjelp utenfra
Belgia ligger ikke isolert i Europa, og import fra Frankrike og Nederland kunne ha avhjulpet situasjonen.
Disse landene har imidlertid begrensede muligheter til å bidra med strøm i knapphetssituasjoner; særlig Frankrike, som selv må importere kraft i de kaldeste periodene.
Det er også godt dokumentert at systemoperatører begrenser overføringskapasiteten i anstrengte situasjoner. Selv om økt overføringskapasitet er et viktig tema for europeisk forsyningssikkerhet, er det ikke gitt at det hjelper Belgia denne vinteren.
Les også: Titusenvis av strømkunder skal teste sanntids-display
Løsningen er kapasitetsmarkeder
Situasjonen i Belgia er for øyeblikket unik, men det er viktig å påpeke at utviklingen som har ført til dagens situasjon er den samme som andre europeiske land er inne i nå. Dersom flere uheldige hendelser inntreffer samtidig kan elektrisitetsforsyningen bryte sammen i flere land.
Lav etterspørsel, endrede brenselspriser og høy fornybar produksjon med tidvis nær null-priser, gjør at den konvensjonelle termiske kraftproduksjonen i Europa strever med å dekke sine kostnader.
En betydelig andel konvensjonell kapasitet er allerede stengt, og mer kapasitet ventes å stenge hvis markedsforholdene ikke bedrer seg. Markedet er ikke i stand til å løse denne krisen selv – den er et resultat av politisk inngripen, og den må løses med et nytt marked – et kapasitetsmarked.
Kravet til politikere om å trygge leveringssikkerheten bygger seg opp. Tyskland har innført et regelverk som krever godkjenning fra regulator for å stenge kraftverk.
I tillegg holdes noe ulønnsom kapasitet i gang gjennom støtteordninger, fordi de er kritiske for stabiliteten i systemet. Disse kortsiktige tiltakene kan forhindre at Tyskland deler Belgias skjebne denne vinteren.
Det er imidlertid behov for mer langsiktige løsninger. Belgia har valgt å benytte en strategisk reserve, mens Frankrike og UK har valgt kapasitetsmekanismer for å sikre tilstrekkelig kapasitet i framtiden. Også i Tyskland står innføring av kapasitetsmekanismer høyt på agendaen.
I et moderne samfunn er det uakseptabelt å gå i svart, og et kapasitetsmarked er den eneste løsningen for å sikre at det ikke skjer.
En effektiv løsning må omfatte alle teknologier som kan levere med sikkerhet, både eksisterende kapasitet, nye investeringer og overføringslinjer.
Les også:
Tysk delstat ber Norge kjappe seg med å bygge kabel nummer to til Tyskland
Statnett fant det som kan være en torpedo på Norned-kabelen
