– Ja, jeg mener det finnes ganske mange gode smarte løsninger som ikke blir brukt. Det er flere årsaker til det, sier Øyvind Mork, styreleder i bransjeforeningen Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF, og administrerende direktør i Asplan Viak.
Han får støtte fra Dagfinn Ringås, administrerende direktør i Schneider Electric Norge, en av de tre store leverandørene, sammen med Siemens og Honeywell.
– Den manglende etterspørselen skyldes sviktende kunnskap i hele verdikjeden. Vi kan levere mye smartere løsninger enn vi gjør. Teknologiutviklingen går så raskt at det nå til og med er vanskelig for oss å henge med på egen teknologiutvikling. Da er det åpenbart ekstra vrient for rådgivere, entreprenører og andre aktører, sier Ringås.
Mork tar selvkritikk på vegne av egen bransje, og sier rådgiversiden har et ansvar for at bruken av smarte digitale løsninger ikke er større i byggenæringen.
– Men byggherrene er heller ikke flinke til å spørre etter smarte løsninger eller sette pris på dem når vi foreslår det, sier han.
Næringen er heller ikke flinke nok til å få frem forskjellen på gode og dårlige bygg, det kan være noe av årsaken til at etterspørselen etter smarte løsninger ikke er større. Asplan Viak er en del av Powerhouse-alliansen som skal utvikle og føre opp bygninger som leverer mer energi enn de bruker. Nå har selskapet hovedkontor i det første powerhouse som til nå er ferdigstilt.
Det er et bygg fra 80-tallet som før renovering krevde 250 kWh/m2. Nå bruker det 25 kWh/m2, og siden det også er utstyr med solcellepaneler leverer bygget netto 15 kWh/m2 til nettet. Da er drift av bygget, oppvarming, ventilasjon og belysning regnet inn. Strømbruken til pc-er er ikke regnet inn.
Smart er lønnsomt
– Vi hadde merkostnader på 10-15 prosent, om vi hadde renovert bygget til kravene i TEK10 ville energibruken ligget opp mot 100 kWh/m2, så her er det penger å spare, sier Mork.
Han forteller at de har hatt rundt 2500 besøkende i løpet av de første to årene etter rehabiliteringen, så har nyhetens interesse gitt seg.
Siden i fjor har RIF hatt et utvalg i arbeid som skal RIF skal legge frem en rapport for styret før sommeren. Den gruppen jobber med smarte løsninger eller digitalisering av byggenæringen som er et noe bredere mandat.
Mork sier det er et av fire-fem punkter som vil bli viktige i foreningens strategiarbeid. Det kan nok være på sin plass, for hos Schneider har man begynt å se tegn på at markedet er i ferd med å oppdage smarte løsninger.
Ringås forteller at salget av digitaliserte løsninger vokser ti ganger raskere enn salget av mer tradisjonelle komponenter og løsninger. For boliger venter han at de nye smarte strømmålerne vil utløse etterspørsel.
- Smarthusguide: Disse dingsene kan gjøre huset ditt smartere
150.000 boliger
– Jeg har sett analyser som sier at opp mot 150.000 norske boliger vil få hjemmeautomasjon i løpet av de neste par årene. Dette vil raskt bli et veldig stort marked, sier Ringås.
For boliger er det andre drivere enn for næringsbygg og offentlige bygg. Ringås har én oppfordring til offentlige byggherrer:
– Det må bli slutt på dumme anbud.
– Dumme anbud?
– I dag går det ut forespørsler om forskjellige pakker som skal håndtere ventilasjon, varme, lys, solskjerming og masse annet. Men det er alt for få som stiller krav om at disse skal kunne snakke sammen, for få krever fjernstyring og for få krever digitale systemer eller åpne standarder. Det blir et prisjag som fører til at de enkleste og dummeste løsningene blir levert.
Ringås avviser at dette er et forsøk på å få solgt mer kostbare løsninger.
– Dialogen med brukerne må være åpen for alle, ikke bare én leverandør. Det er også slik at de billigste løsningene gir ingen mulighet for kontroll, energistyring eller analyse. Statsbygg med Digibygg kommer for å diskutere både med oss og våre konkurrenter og de utfordrer både oss og rådgiverne, det er en positiv start på en endring.
- Smarthussystemet i økolandsbyen klikket: Lyset blinket, persienner og støpsler var ute av kontroll
Digibygg
Digibygg er Statsbyggs svar på endringene som skjer, det ble startet i fjor. Frem til nå har det vært ledet av Jan Myhre, fra april overtar Anett Andreassen som direktør for digitalisering i Statsbygg. Hun bekrefter beskrivelsen fra både Ringås og Mork.
– Ofte får vi ikke moderne løsninger, og de vi får virker ikke, sier Andreassen.
Hun forbereder nå et prosjekt i Bergen der Statsbygg har valg å bruke en teknisk totalentreprise og en byggentreprise. Andreassen savner større tverrfaglighet i byggenæringen. Statsbygg har utfordret næringen på dette i flere samlinger.
– Prosessen er sekvensiell. Det står sterkt, og tverrfaglighet viser seg å være en utfordring for byggenæringen. De gangene vi klarer å bryte de sekvensielle arbeidsformene går det bra, sier Andreassen.
Hun velger å ikke gå for fort frem. Foreløpig har Digibygg et mindre prosjekt for Statens Vegvesen som er helt papirløst og nå kommer senteret for BUF-etat i Bergen. Hun vil at Digibygg skal teste ut før de går videre med mer omfattende prosjekter.
– Det handler om kunnskap. Jeg er ikke sikker på alle rådgiverne der ute skjønner hva som er i ferd med å skje. Vi har også en intern prosess, Statsbygg er en stor og tung organisasjon, mye ruller videre som det alltid har gjort nærmest av vane men det er også noe motstand der ute.
Andreassen er også opptatt av at smarte løsninger i byggsektoren er langt mer enn dingser og duppeditter. Til tross for at BIM når har vært i bruk en årrekke er det fortsatt mye igjen før potensialet er utnyttet og digitaliseringen brukt til fulle.
– Når vi krever digital byggeplass, skjer det noe med hele prosessen, men vi merker at det er noen barrierer. Det er veldig får som klarer å bruke BIM og IFC-standarden til forvaltning, drift og vedlikehold. Per i dag er ikke BIM et verktøy for hele byggets levetid, det er et verktøy for prosjekterings- og
byggefasen.
Fra Statsbyggs ståsted er det i dag for mye snakk om kvadratmeter og for liten oppmerksomhet rundt hva bygget skal yte.
– Vi må, i større grad enn i dag, begynne med slutten: hva skal bygget brukes til, hvilke forventninger har vi, sier Andreassen.
Et av stegene Digibygg vil ta i bruk for å komme dit er å snu opp-ned på den tradisjonelle rekkefølgen. Arkitektene skal ikke lenger få æren av å alltid være først ute når et byggeprosjekt dras i gang.
– Ja, vi planlegger å starte med teknisk design. Tekniske installasjoner er blitt veldig komplekse og krevende. I en standard totalentreprise ser vi ofte at teknikken får for liten plass.
Øyvind Mork liker den tanken, men drar den enda litt lenger.
– Vi trenger mer samhandling, så også entreprenørkompetansen bør inn tidligere, sier Mork.
– Allerede da Teknisk Ukeblad skrev om Digibygg for et år siden ble det nevnt som en mulighet å slippe rådgiverne til før arkitektene. Hvorfor er det ikke kommet lenger?
– Vi har jobbet mye med kontrakter. Kanskje er vi som byggherre for detaljstyrt, men veldig mye i byggenæringen er kontraktsstyrt i dag, og jurister som tenker nytt er mangelvare, svarer Andreassen.
Knekkpunktet
Så langt er alle tre, Øyvind Mork fra rådgiversiden, Dagfinn Ringås fra leverandørsiden og Anett Andreassen fra byggherresiden enige om at etterspørselen etter digitale løsninger er moderat og at byggenæringens bruk av digitale prosesser og produkter ikke kan tegnes med en eksponentiell kurve, snarere er det en forholdsvis flat lineær kurve.
– Hvis vi får bestemme, kommer knekkpunktet om et års tid. En av utfordringene er at det er mye penger i næringen, de mangler insitamentet som for eksempel fikk oljenæringen til å utvikle seg da prisen falt, sier Andreassen.
Også Ringås ser snarlig endring.
.jpg)
– Utvikling av mobile løsninger, skytjenester og sensorer blir de viktigste driverne. Vi har i dag datamaskiner med oss over alt. Kombinert med gode og billige sensorer og prosessering i skyen gir dette en enorm datakraft. Det vil gi oss en helt annen innsikt enn i dag, og dermed større muligheter til å utnytte smarte løsninger og hente gevinster. Det blir den viktigste driveren, sier Ringås.
Fra rådgiversiden tror også Øyvind Mork at endringer vil skje raskt.
– Når knekkpunktet kommer, må hele næringen være forberedt. Til tross for at vi har snakket om det i 15 år, er det fortsatt utfordrende å bruke all tilgjengelig programvare i ett og samme prosjekt. Vi ser også at det er forskjeller i hvordan man tenker, og fortsatt er det entreprenører som fremmer proprietære standarder, først og fremst store utenlandske entreprenører.
Dagfinn Ringås sitter med det samme inntrykket og bekrefter at proprietære standarder fortsatt er en utfordring for bransjen.
– Vi har valgt åpne standarder, men det er en utfordring for oss at det er flere der ute som fortsatt bruker proprietære standarder.
Så da er kanskje tiden moden for en liten faglig justering i byggenæringen. Hva med litt lavere andel byggingeniører og noe høyere andel kybernetikere og IT-folk?
– Ja, det tror jeg faktisk kan være en idé. Vi kan forbedre oss på styring, og vi er kommet skuffende kort på tverrfaglig automatisering, sier Mork.
Også Andreassen sier seg enig, og hun peker på at det blir vanskelig å få til endring og samhandling uten at nye fag trekkes inn i byggenæringen.
- Kommentar: 7 grep for smarte byer
