Minst én gang i året opplever flere enn annenhver av arbeidsmiljørepresentantene ved Ingeniørforeningen i Danmark (IDA) at kolleger må melde pass på grunn av stress. Dette kommer fram av en ny undersøkelse som Ingeniørforeningen har foretatt blant de IDA-medlemmene som har et tillitsverv som arbeidsmiljørepresentant.
Mer nøyaktig har 57 prosent av arbeidsmiljørepresentantene opplevd at andre IDA-medlemmer har måttet sykemelde seg på grunn av stress eller psykisk belastning i løpet av det siste året. Av dem har 36 prosent opplevd dette mer enn én gang.
– Bare Norge eksponerer forbrukerne for timesprisen
For høyt arbeidstempo
I tillegg til dette har 43 prosent kolleger som har blitt langtidssykemeldt, og 12 prosent har opplevd at kolleger har måttet forlate arbeidsmarkedet før de nådde pensjonsalderen.
Arbeidsmiljørepresentantene har også blitt bedt om svare på en rekke spørsmål som kan gi en beskrivelse av arbeidsplassen deres. Svarene tegner et bilde av en hverdag som er preget av for høyt arbeidstempo og for store arbeidsmengder.
Bare henholdsvis 30 og 27 prosent oppgir at de i høy eller veldig høy grad opplever et «passe arbeidstempo» og «passe/godt avgrenset arbeidsmengde».
«Den onde nedadgående spiralen»
Resultatet overrasker ikke formann Morten Thiessen ved Ansattes Råd (AR) i IDA. Han peker på at ingeniører ofte løser komplekse oppgaver som krever tid og grundighet:
– Har du ikke tid til å løse disse oppgavene på et tilfredsstillende faglig nivå, sporer ting av. Stolthet og tilfredshet med de problemstillingene som vi løser, er en forutsetning for å trives på en arbeidsplass. Det ligger nok i DNA-et til mange kunnskapsarbeidere at ting skal være i orden før man leverer dem fra seg. Ender vi opp med å bli brannslukkere, er vi inne i den onde nedadgående spiralen, sier AR-formannen.
Bakkes opp av tidligere undersøkelse
Svarene fra arbeidsmiljørepresentantene stemmer godt med en storstilt undersøkelse fra i fjor, Psykisk arbeidsmiljø og stress, som Akademikerne (AC) sto bak og som ble foretatt blant 28.000 AC-ere, hvorav 1250 var IDA-medlemmer.
Undersøkelsen konkluderte med at nettopp arbeidspress er den faktoren som har størst betydning for om man føler seg stresset – og i hvor høy grad man risikerer å bli rammet av stress.
Ifølge den aktuelle undersøkelsen blant arbeidsmiljørepresentanter kan bare 35 prosent si ja til at arbeidsplassen deres i høy eller svært høy grad er preget av «god ledelse».
Dette er dårlig nytt for de 65 prosent som bare i «noen grad eller slett ikke» opplever «god ledelse».
Tilbake i 2017 viste en rundspørring blant medlemmene av IDAs Projektlederpanel nemlig at det mest effektive vernet mot stress er en god daglig ledelse. Jo bedre karakter ingeniørene ga den nærmeste lederen sin, desto mindre var risikoen for at de opplevde dagen sin som stresset.
Lederens ansvar
I forbindelse med offentliggjøringen av den nye undersøkelsen, betoner Morten Thiessen da også lederens ansvar når det gjelder stress:
– Det er til enhver tid en leders oppgave å sikre at det ikke drives rovdrift på de medarbeiderne som man har ansvar for. Ressurser og oppgavemengde må stå i forhold til hverandre.
Men han mener at det enkelte IDA-medlemmet også må ha et ansvar for å forbygge et for høyt arbeidspress og følgene av dette.
– Ingen er tankeleser, og derfor er det også medarbeiderens oppgave å melde fra hvis lasset er i ferd med å velte. Det kan være ting ved siden av jobben som kan velte båten i hverdagen. Men når man melder fra, må også en leder ta det alvorlig.
Men arbeidsmiljørepresentantenes svar viser også at ingeniørarbeidsplassene på mange områder går veldig bra.
På plussiden har man at henholdsvis 82 prosent og 74 prosent av de spurte oppgir at «godt samarbeid med kolleger» og «spennende arbeidsoppgaver» i høy eller svært høy grad preger arbeidsplassen deres. Ifølge AC-undersøkelsen fra i fjor er gode sosiale relasjoner til kollegene avgjørende for et sunt psykisk arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljørepresentanter fra både private og offentlige arbeidsplasser har deltatt i rundspørringen.
Dette er verdens nordligste signalbygg for bærekraft
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.
