To dødsulykker, en gruvebrann som stoppet driften i åtte måneder og et farlig ras de siste årene. Nå blir Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK), som driver kullgruven Svea Nord på Svalbard, kritisert for dårlig sikkerhet.
– Når man med et par års mellomrom har alvorlige ulykker, og i tillegg har stigende ulykkesfrekvens, er det ikke fullgod sikkerhet, mener avdelingsdirektør i Riksrevisjonen, Stig-Olof Olsson.
Ifølge en gjennomgang Riksrevisjonen har gjennomført, økte skadehyppigheten betydelig fra 2004 til 2006. Selv om skadehyppigheten er redusert noe etter det, var den i 2007 likevel nesten dobbelt så høy som i 2003.
Fikk rekordbot
– Selv da de hadde høyeste beredskap, da de åpnet gruvedriften etter brannen, skjedde det en ulykke med stort skadepotensial. Det er viktig at dette kommer frem for Stortinget, sier Olsson.
– Vi har sett på hva departementet har gitt av føringer. De hevder hele tiden at de har satt sikkerhet foran økonomi. Vi påpeker at det har de ikke gjort som eier, legger han til.
Som en følge av dødsulykken i 2005 ble SNSK ilagt en rekordstor bot på 10 millioner kroner. Likevel mener Riksrevisjonen at Næringsdepartementet, som eier gruveselskapet, ikke har hatt nok fokus på helse, miljø og sikkerhet.
I revisjonen heter det blant annet at det «fra oppstart av ordinær gruvedrift og fram til juli 2005 er det ikke dokumentert at departementet vurderte sikkerheten i gruvedriften» og at «departementet først og fremst vurderte prosjektet ut fra bedriftsøkonomiske kriterier».
Sikkerheten først
– Vi har merket oss kritikken fra Riksrevisjonen. Det er helt klart at sikkerheten skal gå først. Det har vi også formidlet helt klart til selskapet, forteller statssekretær Øyvind Slåke til Teknisk Ukeblad.
På Riksrevisjonens kritikk om at departementet først og fremst vurderte Svea Nord-prosjektet ut i fra bedriftsøkonomiske kriterier gjentar Slåke seg selv.
– Fra departementets side mener vi at sikkerheten skal gå først, sier Slåke.
Han vil ikke spekulere i hva som er grunnen til at ulykkesfrekvensen har gått opp, men sier at det uansett om statistikken er god eller dårlig, er det viktig å ha fokus på helse-, miljø og sikkerhet.
Ikke helhetlig HMS
I forbindelse med begge dødsulykkene i gruven ble det avdekket brudd på arbeidsmiljøloven. I desember i fjor gjennomførte Arbeidstilsynet en revisjon av selskapets sikkerhetssystemer, som blant annet gikk på organisatoriske forhold.
– Vi fant at det ikke var et godt fungerende helhetlig HMS-system. De har flere elementer på plass, men det å se HMS-arbeidet i sammenheng gjorde de ikke, sier Hallgerd Sjøvold i Arbeidstilsynet.
Det betyr at hvis det gjøres endringer i en del av HMS-regelverket, ser de ikke nødvendigvis hvilke konsekvenser det har i resten av systemet.
– Gruvesikkerheten er bra, men at det skjer ulykker er et bevis på at alt ikke er perfekt. Ulykkene viser at de har et godt stykke igjen før det blir veldig bra, sier Sjøvold.
