Det er sjelden kost at næringslivet løper foran staten og ber om reguleringer, men for maritim sektor er det sånn. Næringen er klar til å omstille seg, men trenger hjelp til å skape rammevilkårene som muliggjør omstillingen. Regjeringen har verktøyene som trengs, men bruken har så langt vært for puslete og treg.
Nå ser det samme ut til å skje med klimapartnerskapet som regjeringen nylig inngikk med maritim næring.
Danmark går foran
Zero vil først gratulere partene med det inngåtte klimapartnerskapet. Avtalen sikrer dialog og samarbeid om det grønne maritime skiftet. Vi trenger ikke se lenger enn til Danmark for å finne klimapartnerskap som monner i omstillingen.
Men der det norske maritime klimapartnerskapet inneholder ambisjoner og floskler, er det danske til forskjell mer konkret, med seks initiativer og 15 politiske anbefalinger.
Regjeringen har snakket om forutsigbarhet, redusert omstillingsrisiko og at de satser på maritim næring en god stund allerede, og dette fortsetter i avtalen.
Skal de maritime utslippene halveres innen 2030, må dette følges opp med kraftigere lut. Målet blir vanskeligere å nå for hvert år, all den tid utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fortsetter å øke, mens tiden til 2030 blir kortere og kortere.
Noen grep som kan gjøres
Heldigvis inneholder partnerskapet noen grep vi tror kan gi regjeringen og maritim næring verktøyene de trenger for å kutte betydelige utslipp.
Nytt er at partene skal jobbe frem et omforent kunnskapsgrunnlag som gir felles forståelse av oppgaven.
Partene bør raskt enes om tallgrunnlaget som skal brukes til å kartlegge utslipp fra ulike skipstyper og aktiviteter, samt identifisere muligheter og barrierer for omstillingen. Regjeringens grønne bok er en start, men mangler nødvendig detaljnivå.
Trenger en plan for utslippskutt
Tallgrunnlaget bør deretter brukes til å lage en plan for hvilke utslippskutt som skal tas når og hvordan. For eksempel hvor de største utslippskuttene kan tas raskest (klimakrav til offshorefartøy), hvilke barrierer som må løses først (infrastruktur til fornybare drivstoff) og hvordan og hvem som skal gjøre hva. Det er dette regjeringen og næringen må finne ut av i klimapartnerskapet.
Videre bør ikke partene bruke altfor mye tid på verken kunnskapsgrunnlaget eller oppgavebeskrivelse, sånn at de har ressurser til å gjøre det viktigste arbeidet med oppgavefordeling og gjennomføring. Handlingens tid er nå, og det verste man kan gjøre for klimaet er å gjøre for lite for sent.
Slik klimapartnerskapet står skrevet, er det vanskelig å se det som en viktig løsning for å kutte utslippene fra maritim næring. Men muligheten er der, og jeg håper å bli motbevist.
Støtte til fem hydrogenprosjekter: – Jeg blir helt rørt
