Drammen: - Det er ikke enkelt å styre en produksjonsbedrift i Finland fra Norge, blant annet på grunn avstanden og forskjeller i språk, kultur og mentalitet. Mye ville vært enklere hvis produksjonen lå i Norge, sier selskapets grunnlegger og daglige leder, Jon Arild Wichmann.
Men det blir neppe noen flytting med det første. Ikke bare er rammevilkårene her på berget er for trange, ifølge Wichmann. De etablerte maskinprodusentene er også for lite villige til å satse på noe nytt. Dermed kan vi se langt etter de 35 industriarbeidsplassene som kunne blitt etablert i Norge.
- Akkurat nå er jeg selvfølgelig glad for at vi produserer i Finland, hvor produksjonskostnadene er omlag 20 prosent lavere enn i Norge. Men det er vel ikke helt håpløst å produsere i Norge, heller. Det er det jeg har mest lyst til, sier Wichmann.
Snudde opp ned på eierskapet
Teijo har siden 1967 produsert industrivaskemaskiner i Finland. Maskinene har etter hvert fått en solid markedsposisjon i Skandinavia og enkelte andre europeiske land. Teijo Norge startet som et datterselskap av finske Teijo. Wichmann bygde gjennom mange år opp merket til å bli solid og veletablert i Norge.
I 1987 sto han ved et veiskille. Teijo i Finland var dårlig styrt, og situasjonen gjorde det vanskelig å fortsette som før. Valget sto mellom å bytte agentur fra Teijo til en annen produsent, starte egen produksjon av industrivaskemaskiner i Norge, eller kjøpe opp produksjonsselskapet i Finland. Wichmann var mest tent på å starte egen produksjon, men det ble i stedet til at det finske selskapet ble kjøpt opp. I perioden fra 1987 til 1997 gjorde bedriften noe så ukonvensjonelt som å overta både det finske produksjonsselskapet og datterselskapene i Sverige og England.
Kjepper i hjulene
Før valget om å kjøpe opp det finske selskapet ble tatt, undersøkte Wichmann mulighetene for å starte produksjon i Norge. Han tok kontakt med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) for å se på finansieringsmulighetene, men ble skremt av byråkratiet som møtte ham.
- Siden jeg angivelig kunne skape 35 nye arbeidsplasser, hadde jeg ventet meg å bli tatt imot med større interesse av SND. Det virker som om finnene er mer positivt innstilt til å legge tingene til rette for industrien enn i Norge. Jeg har også inntrykk av at det er lettere å få hjelp til å etablere eksportvirksomhet i Finland enn i Norge. Mine erfaringer med finnene når det gjelder å komme ut i verden er gode, sier han til Teknisk Ukeblad.
Teijo Norge trengte ikke bare penger, men også produksjonspartnere for å starte opp i Norge. Derfor kontaktet Wichmann et utvalg maskinprodusenter. Felles for dem var at de hadde moderne maskiner og de rette forutsetningene for den type produksjon det var snakk om. Responsen var dårlig.
- Jeg ble veldig skuffet over de potensielle produsentpartnerne. Selv om skreddersydde spesialmaskiner inneholder mer avanserte transportører og styresystemer, er standard industrivaskemaskiner relativt enkle produkter å lage. En skulle tro at maskinprodusentene ville være interesserte i å skaffe seg nye kunder. Men det virket som om de var redde for å ende opp med å produsere for småpenger, mens fortjenesten ble tatt ut av oss i salgsleddet. Det var ikke slik vi hadde tenkt å legge det opp, forteller Wichmann.
Ønsker bedre vilkår
Dermed ble det ikke noe av Teijo Norges industrietablering i Norge i 1987. Wichmann tror fortsatt at det er mulig å produsere i hjemlandet med noenlunde samme vilkår som i Finland. Med hensyn til eksportmulighetene tror han heller ikke det ville vært noen ulempe å produsere i Norge.
Hvis det i det hele tatt skal bli aktuelt å flytte hjem produksjonen, vil han ha bedre etableringsvilkår fra myndighetenes side. Det vi si at industritomter gjøres tilgjengelige, at han får støtte til å bygge industribygg og til å ansette folk, og hjelp til å etablere eksportvirksomhet.
- Men med det kostnadsnivået vi har i Norge for tiden, er det mer nærliggende å flytte fra Finland til Estland.
Millionsatsing
Etter overtakelsen av den finske bedriften har Teijo Norge investert titalls millioner kroner på produksjonsanlegget i Finland. Pengene er blant annet brukt på en ny produksjonshall, som er knyttet sammen med den gamle, nye maskiner, datautstyr og produktutvikling. 35 mennesker jobber i dag i Finland, ni i Norge, åtte i Sverige og en i England. Omsetningen ligger på omlag 60 millioner kroner i året.
