– Digitalisering er et område hvor det satses mye i Statoil. Oljebransjen er en moden bransje og mange av installasjonene er eldre med lav automatiseringsgrad. Bransjen har frem til nå vært en konservativ bransje som har prioritert driftssikkerhet fremfor nye effektive automatiserte løsninger. I omstillingen til en ny hverdag med robuste løsninger som kan konkurrere i et marked med en oljepris på 50 dollar og lavere, er automatisering og digitalisering et av de områdene vi ser det er mye å vinne og hvor vi vil se virkelig store endringer, sier Jarann Wold Pettersen, plassjef på Statoils forskingssenter på Herøya.
Han sier digitaliseringen har bidratt til at et nytt tankesett er på vei inn. Nå er det ikke lenger forbedringer av dagens løsninger man søker etter, men radikalt nye løsninger.
Tester med ekte olje
Anlegget på Herøya er utstyrt med storskala testrigger, og alle forsøk blir gjort med fluider som er hentet fra de aktuelle feltene. Testriggene på Herøya var blant annet de første som fikk olje fra Johan Sverdrup.
– Simuleringer blir aldri bedre enn kvaliteten i modellene. For å verifisere, videreutvikle og kvalifisere modellene, må vi teste. Oljekvalitetene er svært forskjellige fra felt til felt. Alt fra oljer tykke som honning til lette fine oljer som nesten går rett på dieseltanken. Det er viktig å få disse forskjellene inn i modellene så vi igjen får riktigere modeller og bedre resultater, sier Pettersen. Det er også viktig å teste og kvalifisere måleinstrumenter under reelle betingelser.
Forskningssenteret på Herøya er ett av kun to slike sentre med storskala anlegg i Norge. Det andre, som ligger på Kårstø, er også eid av Statoil. Anlegget på Kårstø, fokuserer hovedsakelig på gass og kondensat, mens Herøya er fokusert på kunnskap om olje.
Forskningssenteret har samlet data fra alt som har skjedd fra og med 1993. Petter Grue som leder prosjektering og modifikasjons avdelingen på senteret, forteller at de fra tid til annen får forespørsler om tidligere testresultater.
– Ved hjelp av topp instrumentering og god kompetanse, så produserer vi enormt mye data. Vi jobber kontinuerlig for å være helt i front når det gjelder instrumentering og systemer sier Grue.
Testanleggene er strategisk viktige for Statoil.
Les: – Katastrofalt lav automatiseringsgrad
Tester for leverandører
– Vi ønsker også at leverandører kan få utviklet, testet og kvalifisert sine produkter hos oss. Andre oljeselskap kan også slippe til for å gjøre tester så lenge det ikke er i strid med Statoils interesser. Vi får ofte forespørsler om testing fra eksterne aktører. Dette er noe vi ønsker og setter pris på, sier Pettersen.
Anlegget på Herøya skal være det eneste testanlegget i verden som har en fullskala ESP (electrical submersible pump) installert, og har reelle fluider, som pumper i stigerør. Det gir forskerne mulighet til å optimalisere styringen og interaksjonen ESP + transport.
Tradisjonelt er det helt manuell styring av pumpen. På Herøya har forskerne utviklet et system som bruker trykkmålere nede i brønnen og topside på plattformen til å styre ESP’en.
– Vi ser på forskjellige løsninger og vil nødig gi detaljer, men løsningen vi har testet ut i anlegget her, vil gi langt bedre styring enn vi har i dag, sier Kjetil Fjalestad som er en av forskerne som arbeider med forbedringene.
Les også: Mot normalt å holde budsjett i olje og gass
Ny løsning til Mariner
Med automatisk styring av ESPen skal ingeniørene klare å øke produksjonen, redusere effektforbruket, og ikke minst forlenge levetiden til nedihullspumpene.
– Det er veldig dyrt nå en pumpe ryker. I dag regner vi med en levetid på to til tre år i snitt. Vi håper å kunne øke den med 25 prosent når vi får raskere og bedre styring av pumpen. Når en pumpe må skiftes blir brønnen stengt en måneds tid, det er mange millioner kroner, sier Eirik Lunde, sjef for lab og test (P-lab) på forskningssenteret.
Han forteller at de regner med å ha det klart til bruk på Mariner feltet som har produksjonsstart i 2018. Løsningen er patentsøkt.
Patenter er det flere av. Lunde forteller at Statoil først og fremst er en teknologibruker, og ikke en teknologiutvikler.
– Men vi oppfordrer alle til å tenke nytt og innovativt. Vi har et innovasjonsforum som vurderer ideer som kommer opp. Vi kan gi midler til utvikling og vi kan bidra til å finne utviklingspartnere. Det som utvikles her er Statoils eiendom, men vi har en ordning som stimulerer til slik nytenkning sier Lunde.
En av dem som nyter godt av dette er Kjetil Fjalestad som er forsker på senteret. Han står bak et tiltalls patenter.
– Vi har stor frihet til å jobbe med ideer vi har tro på. På Grane kunne vi styre prosessene med virtuelle målinger.
Bakgrunnen for det var våre testrigger. Vi var også først ute med ventilstyring med lukket sløyfe, sier han. Første versjon var klar i 2006, versjon to er i bruk nå, og forskerne på Herøya arbeider nå med.
