SINTEF har undersøkt 21 halve bolter som ble benyttet mellom fagverk og tverrbærere på Tretten bru. Boltene ble hentet opp fra elva i området rundt akse 3, og M24-boltene var av kvalitet 8.8 og M27-bolter av kvalitet 10.9.
– Samtlige mottatte M24 bolter (14 halvdeler av 48 mulige) har et skjærbrudd 90° på lengdeaksen, og har trolig blitt klippet over av relativ bevegelse i planet mellom tverrbæreren og knuten i fagverket som de bant sammen. Samtlige M27-bolter har brudd forårsaket av strekk/bøy-bevegelse i boltenes lengdeakse, heter det i den foreløpige rapporten.
– Det ikke observert tegn til utmatting eller tidligere skader på de mottatte boltene, og bruddene viser duktil oppførsel for begge bolteklasser. Samlet sett indikerer dette at de mottatte boltene har gått til brudd som følge av overbelastning da brua kollapset, heter det.
Rapporten sier at det ikke kan utelukkes at andre bolter enn de som er undersøkt kan ha vært gjenstand for utmatting eller feil som har utviklet seg over tid.
Rusttregt stål også undersøkt
Det er på brua brukt rusttregt stål i tverrbærere, knutepunkter og vertikale stag i fagverket, samt i de to søylene i akse 3 på Tretten bru.
Havarikommisjonen sier at de ut fra de delene av brua som er tilgjengelig for inspeksjon (over halve brua ligger fortsatt i elva) ser det ikke ut til at stålet har mer korrosjon enn forventet. Det er så langt ikke funnet tegn til avskallende korrosjonsprodukter eller økt korrosjonshastighet på de inspiserte delene.
– Det kan på dette tidspunktet i undersøkelsen ikke utelukkes økt korrosjonshastighet på de gjenværende delene av Tretten bru som fortsatt ligger i elva, sies det.
Fortsatt ligger mye under vann
Havarikommisjonen påpeker at to tredjedeler av brua fremdeles befinner seg under vann i Gudbrandsdalslågen, og at det trolig vil ta 4–6 uker før alle deler er berget og sikret.
Undersøkelsen er fortsatt i en tidlig fase, og dette informasjonsskrivet informerer kun om noen av de tekniske undersøkelsene som er igangsatt. Informasjonsskrivet er ikke uttømmende for undersøkelsen som helhet.
Havarikommisjonen overtok ansvaret for den eksterne faggruppen som opprinnelig ble opprettet av Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune i forbindelse med brukollapsen.
Faggruppen består av fagressurser fra Aas-Jakobsen, NTNU, SINTEF og SWECO, og faggruppen ledes av Havarikommisjonen.
Vegtilsynet: Svakheter ved Vegvesenets system
