Selskapene Equinor, Shell og Total arbeider med transport og lagring av CO2 i det norske fullskalaprosjektet. De tre selskapene betaler selv store deler av utgiftene til forprosjekteringen, og har bedt regjeringen om å bidra med penger til å bore en undersøkelsesbrønn.
Regjeringen melder nå at den vil foreslå overfor Stortinget at Staten bidrar til å finansiere boring av den første brønnen til CO2-lageret i Nordsjøen.
Brønnen blir en injeksjonsbrønn, som skal bores i løpet av 2019.
Prislapp: 535 millioner
Prislappen på brønnen skal ifølge Olje- og energidepartementet ligge på 535 millioner kroner. Det inkluderer alle aktiviteter og eventuelle fjerningskostnader.
Statens andel er foreslått til 75 prosent av totalsummen, men begrenset til maksimalt 345 millioner kroner.
– Jeg er glad for at vi nå har kommet til enighet med selskapene om kostnadsfordeling for brønnen. Dette vil være en betydelig utgift for staten og selskapene. Enigheten om finansieringen viser en tydelig vilje fra både selskapene og staten til å ta nødvendige beslutninger for å holde god framdrift i prosjektet, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i meldingen.
Regjeringen vil legge forslaget fram for Stortinget i forbindelse med revidert budsjett for 2019.
- Det svenske raffineriet skal fange CO2: Og vil lagre den på norsk sokkel
Trenger fysiske bevis
Tidligere i år ble Equinor tildelt den aller første utnyttelsestillatelsen for lagring av CO2 på norsk sokkel, sammen med samarbeidspartene Shell og Total. Arealet ligger ved Trollfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen.
Det er gjort grundige seismiske undersøkelser i området, med påfølgende studier og kartlegging. Men fordi det ikke finnes noen hydrokarboner i området, så finnes det heller ingen brønner her. Sverre Overå, prosjektleder for Northern Lights, forklarte på CCS-konferansen Climit Summit i februar, at de trenger mer informasjon.
– Så vi har ikke fysiske bevis på hvordan det ser ut. Vi trenger bevis på at det er så bra som vi tror det er, poengterte han.
Derfor må de bore en brønn. Men det blir ingen vanlig undersøkelsesbrønn. Å bore brønner koster penger. Og siden prosjektet foreløpig ikke har noen kunder utenfor fullskalaprosjektet, gjelder det å holde kostnadene nede. Derfor har Equinor besluttet å bore en injeksjonsbrønn, som senere skal kunne brukes til å injisere CO2 i lageret – dersom området egner seg.
- Gir negative utslipp: Dette anlegget fanger CO2 fra røykgassen til ren biomasse
– Vi har en plan B
For selv om oljeselskapet tror grunnen her egner seg til lager – så vet de ikke. Det de ser etter er sandstein og egenskaper som gjør de kan injisere CO2 og at den forsegles i lageret. I tillegg må det være mulig å overvåke, slik at de kan være sikre på at ingenting lekker ut.
På Energy connected-konferansen onsdag fikk Overå spørsmål om hva selskapet gjør dersom brønnen viser at grunnen ikke kan brukes til lager.
– Vi har en plan B, sa han, uten å ville utdype noe mer.
Før brønnen bores skal det installeres en subseastruktur, som nå er under bygging i Polen. Den skal stå ferdig i høst. Det er Aker Solutions som har fått i oppgave å levere utstyr til havbunnsinfrastrukturen, for en tidlig brønnutvikling.
Planlagt oppstart av boringen skal være 1. november, og det er ventet at boringen tar 45 dager.
- CO2-lager: – En ny standard høres ikke veldig sexy ut. Men denne gir meg gåsehud, den kan redde kloden
Northern Lights-prosjektet
Prosjektet har navnet Northern Lights, og sammen skal de tre selskapene gjennomføre forprosjektstudier for å vurdere mulighetene for et CO2-lager knyttet til en løsning med fullskala CO2-håndtering. Denne forprosjekteringen vil gi mer nøyaktige kostnadsestimater fram mot en investeringsbeslutning.
Det skal etter planen leveres en utbyggingsplan i løpet av året. Det legges opp til en investeringsbeslutning i 2020/2021. Prosjektet kan da settes i drift i 2023 eller 2024.
Etter planen skal det fanges CO2 fra minst én av to industrikilder – sementanlegget til Norcem i Breivik og fra energigjenvinningsanlegget til Fortum Oslo Varme på Klemetsrud – dersom Regjeringen velger å gå videre med prosjektet.
CO2-en fra fangstanleggene skal fraktes med skip til mottaksterminalen i Øygarden i Hordaland, hvor CO2-en pumpes fra skip til tanker på land, før den blir sendt gjennom rørledninger langs havbunnen til injeksjonsbrønner øst for Troll-feltet på norsk sokkel. CO2-en vil bli lagret permanent opptil 2000 meter under havbunnen.
