En ni kilometer lang hyperloop mellom Sandvika og Sollihøgda kan bli teststrekning og utgangspunkt for utbygging av hyperloop-baner over hele Norge fra 2026.
Og den kan bli bygd i en tunnel som ellers ville blitt stående så godt som ubrukt — nemlig servicetunnelen som kommer til å gå parallelt med jernbanetunnelen på den nye Ringeriksbanen.
Dette er et av forslagene 26 ingeniørstudenter kommer med i et innovasjonsprosjekt som gjennomføres som del av konsulentselskapet COWIs sommerjobbprogram COWI Try.
Prosjektet skal se på transportløsninger i forbindelse med det grønne og høyteknologiske boligprosjektet Sollihøgda plussby.
Plussbyen er planlagt bygd på Avtjerna, et av Bærum kommunes prioriterte utviklingsområder i årene framover.
- Har invitert Hyperloop til Norge: - De anser Norden som et veldig interessant marked
Jernbanestasjon var utgangspunktet
Her hadde man i utgangspunktet ønsket at en jernbanestasjon skulle serve de 30.000 innbyggerne og 15.000 arbeidsplassene den nye byen er ment å få.
Det ser det ikke ut til å bli noe av, men i stedet kan altså en hyperloop sørge for at folk kommer seg langt raskere fram enn det et tog på Ringeriksbanen klarer.
– På en så kort strekning vil nok ikke en hyperloop kunne kjøres i de 1200 km/t som er toppfarten på systemet, men det vil likevel gå langt fortere enn toget, sier Asbjørn Blomberg Pedersen, som er en av de fem ingeniørstudentene i gruppen som jobber med å kartlegge mulighetene for å bruke servicetunnelen til transport.
Ytterligere fem grupper tar for seg andre aspekter ved mobilitetsløsninger mellom Sollihøgda plussby og Sandvika.
- Ekspertutvalg: Ringeriksbanen har valgt feil tunnelkonsept
Starten på et banenett?
Det er ikke COWI-studentene som har kommet på ideen om å bruke servicetunnelen langs den 23 kilometer lange tunnelen mellom Jong og Sundvollen kreativt.
I april i år inviterte samferdselsdepartementet til en idedugnad om hvordan servicetunnelen kan brukes som testområde for nye transportløsninger.
Blomberg Pedersens gruppe realitetsundersøker også andre transportløsninger enn hyperloop, blant annet elektriske sleder som de Elon Musks Boring Company planlegger i USA.
Men det er hyperloop de tror kommer til å gi størst oppmerksomhet. Pedersen ser for seg at en hyperloop mellom Sandvika og Sollihøgda kan bli starten på et landsomfattende banenett.
– Vi ser for oss at strekningen kan fungere som et testsenter for hyperloop-konseptet, og et startsted for en videre utbygging av hyperloop-baner i Oslo-området, på Østlandet og i resten av Norge, hvis erfaringene er gode, sier han.
- VR-prosjekt: Du kan gå tur på togstasjonen før den er bygget
– Ikke urealistisk
– Hvordan skal tunnelen kunne fungere som servicetunnel hvis det er en hyperloop-bane i den?
– Det er noe av det vi skal se på. Men vi har tenkt litt rundt å bruke små selvkjørende brannbiler, for eksempel såkalte "Termite firefighters" som er en slags tankslignende brannbil, forteller Pedersen.
– Vi har også sett på muligheten for å bruke vannkraft til å lage vakuumet som trengs til hyperloopen. Da vil man kunne bruke dette vannet til eventuell brannslukking. I tillegg tenker vi at servicetunnelen bygges med en rekke bergrom hvor man kan oppbevare utstyr som ellers måtte blitt fraktet inn i tunnelen.
– Ser dere på dette som et realistisk forslag, eller det det mest en lek med muligheter?
– Det er klart at vi leker litt med muligheter. Men teknologisk er ikke dette urealistisk, i alle fall ikke om vi ser fram mot 2026, sier Pedersen.
– Hyperloop-teknologien ser allerede nå ut til å fungere, og vi har fått mange gode innspill fra Sintef, som er en av samarbeidspartnerne i dette prosjektet, og som allerede har sett på mulighetene rundt hyperloop-teknologien.
Pedersen mener en hyperloop vil gi Sollihøgda plussby unike fordeler med tanke på mobilitet, og gjøre den planlagte byen mer attraktiv for de som skal bo og etablere arbeidsplasser der.
- Representantforslag: Også stortingspolitikere vil bygge hyperloop i Norge
Kan bli et paradigmeskifte
Forslagene fra COWI Try-prosjektet skal samles i en rapport som blir lagt fram 17. august. Utviklingssjef i COWI, Kathrine Strøm, lover at det ikke er en rapport for skrivebordsskuffen.
– Vi ser på COWI Try som en fantastisk mulighet til å utforske ideer vi leker med, men ikke har mulighet til å gå i dybden med til hverdags. Mye av det studentene ser på nå, er ting vi godt kunne tenke oss å jobbe med selv, sier hun.
Strøm forteller at de samarbeider tett med Ruter og utbyggerne av Sollihøgda plussby, og håper resultatet blir at noen av ideene i rapporten foredles videre.
– Regjeringen har en stor satsing på smartere transport, og vi håper selvsagt at noen av midlene som er bevilget til denne satsingen kan gå til å se nærmere på ideene som kommer nå. Blir de realisert snakker vi jo om et paradigmeskifte for kollektivtransporten i Norge, sier hun.
Cowi er også en av partnerne i utviklingen av Sollihøgda Plussby, og Strøm er faglig leder i prosjektet.
Fremdeles er det bare skog på Avtjerna, der plussbyen skal komme, men Strøm sier at så snart reguleringsplanen for Ringeriksbanen er avklart, vil det være på tide å sette i gang med reguleringsplanen også for Sollihøgda Plussby.
Den nye Ringeriksbane-tunnelen er planlagt bygget fra 2021/22 til 2026/27, og Strøm mener det er naturlig at utbyggingen av plussbyen gjøres slik at kollektivtrafikkløsningene er klare til bruk når beboerne begynner å flytte inn.
- Mener de har løsningen: Slik kan vi bygge hyperloop i Norge
