Havarikommisjonen foreslår blant annet å innføre rekkverk og ledelys langs tunnelveggen slik at folk kan ha større mulighet til redde seg selv hvis en nødsituasjon skulle oppstå. Muligheten for selvberging er ikke godt nok drøftet i beredskapsplanene for tunneler, heter det i rapporten fra ulykken i Fjærlandstunnelen i april 2017.
Statens vegvesen skildrer ulike risikoer i en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), men brann i forbindelse med arbeid i tunnel er ikke vurdert som en av risikoene.
Statens vegvesen som byggherre får kritikk for dårlig planlegging og entreprenøren Presis vegdrift får kritikk for å ikke gjennomført arbeidet i tunnelen på en måte som sikret trafikkantenes sikkerhet.
Startet i hydraulikkanlegg
Brannen i Fjærlandstunnelen skjedde mens det var arbeid i tunnelen. Den startet da hydraulikkolje fra en lekk hydraulikkslange på en feiebil kom i kontakt med varme motordeler.
Omtrent samtidig som brannen oppsto, kjørte en kolonne med ledebil og andre biler inn i tunnelen. Kolonnen stoppet ikke før de møtte på feiebilsjåføren.
Ledebilen forsøkte å snu inni tunnelen, men sperret i stedet veien for de sju andre bilene, slik at de ikke fikk kjørt ut. Personene i bilene gikk derfor ut av bilene for å evakuere til fots.
Da var allerede tunnelen fylt av røyk. Lyset ble også brutt.
– Noen av passasjerene begynte å tvile på om de gikk riktig vei, snudde og begynte å gå mot brannen, før de snudde igjen og begynte å gå mot tunnelåpningen, heter det fra Havarikommisjonen.
Røyken blåste mot folk
Brannen utløste brannventilasjonsanlegget automatisk. Det var forhåndsprogrammert til å gå i en retning slik at brannfolkene skulle kunne gå inn i tunnelen med frisk luft i ryggen, men i dette tilfellet førte ventilasjonssystemet røyken mot kolonnen med biler, noe som gjorde selvbergingen vanskeligere. Det var heller ikke mulig å snu ventilasjonsretningen.
– SHT mener at forutsetningene for selvbergingsprinsippet under denne hendelsen ikke var sikret ved bruk av brannventilasjonen, heter det i rapporten.
De påpeker også:
- Det var ikke muligheter for å snu inne i tunnelen.
- Tunnelen manglet kringkastingsanlegg eller kommunikasjonsmuligheter som kunne varslet trafikantene om brannen.
- Kabelgaten langs veien var opphøyd med grov pukk som gjorde at ledebilen satte seg fast.
- Det fantes ikke overvåkning som gjorde at redningsfolkene kunne vite hvor trafikantene var.
Vurderer endringer etter sommeren
Fylkesmannens evalueringsmøte etter brannen konkluderte med at redningsarbeidet fungerte bra, men at det var problemer i startfasen:
– I varslingsfasen var det stor uvisshet knyttet til hvor det brant og hvor stort omfang brannen hadde. Dette skyldes flere forhold, som for eksempel at det kun var én innringer, og han visste ikke hvor han var, heter det i konklusjonen fra møtet.
Entreprenøren Presis vegdrift får kritikk i rapporten for ikke å ha tatt gjennomført arbeid på en sikker nok måte. Daglig leder Eivind Iden skriver i en epost til TU at selskapet har hatt sterkt fokus på å håndtere slike situasjoner etter brannen, blant annet ved å lære opp medarbeidere og ha det på agendaen på møter om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
– Når det gjelder sikkerhetsrådene i rapporten, så vil vi sammen med Statens vegvesen (SVV) gjennomgå disse etter sommeren. Deretter vil vi sammen med SVV vurdere hvilke eventuelle endringer som vil være formålstjenlig å gjennomføre, skriver Iden.
Avdelingsdirektør i Statens vegvesen i Sogn og fjordane, Svenn Finden, påpeker at nye tunneler bygges med ledelys.
– Rekkverk kan i seg selv være et faremoment, så det vil vi måtte vurdere om er nødvendig.
Videre sier han at de skal vurdere om de skal oppdatere sikkerhet, helse og arbeidsmiljøplanen etter sommeren.
– Vi har gjort noen tilpasninger allerede. Det går i hovedsak ut på i større grad å vurdere radio framfor mobiltelefon som kommunikasjonsmiddel når det arbeides i tunneler. Da kan vi kommunisere en-til-alle framfor en-til-en. Vi kjører også mer opplæring av personell som skal arbeide i tunneler.
– Viktigst å komme seg ut
I havarikommisjonrapporten vises det til flere tunnelbranner. Teknisk Ukeblad-redaktør Tormod Haugstad argumenterte i etterkant av brannen i Fjærlandstunnelen for at man burde bygge bro over Oslofjorden
– Det er ikke flere branner i tunneler enn utenfor, men konsekvensene blir større i tunneler. Det er heller ikke påvist problemer i tunnelene, men med kjøretøyene. Så oppgaven er først og fremst å sikre at det ikke kommer farlige kjøretøyer inn i tunnelene. Samtidig må vi sikre at det ikke får så store konsekvenser om det skulle skje. Det viktigste uansett er å komme seg fort ut av tunnelen om det begynner å brenne. Vi har sett i flere tilfeller at folk stopper opp for å filme og ta bilder av det som skjer i stedet for å komme seg ut. I mange tilfeller har man mulighet til å komme seg ut, sier Finden.
