- Hvis jeg var 17, ville jeg kopiert mine bøker.
Forfatteren Cory Doctorow er kjerringa mot strømmen. Mens norske forfattere deltar i oppropet « dele, ikke stjele», der de krever at norske politikere tar grep for å sikre opphavsretten, kjemper Doctorow for en liberal fildelingslovgivning og en mindre restriktiv opphavsrett.
Opphavsrett vs fildeling
Mandag 14. september var den kanadiske forfatteren i Norge for å promotoere den norske oversettelsen av hans ungdomsbok «Little Brother», som på norsk fikk navnet «Veslebror ser deg».
På Litteraturhuset holdt Doctorow sitt «standardforedrag» der han forklarte hvorfor kopibeskyttelser (DRM) ikke virker, og hvorfor aggressive tiltak for å håndheve opphavsretten både er farlig for samfunnet, og nyttesløst uansett. Spesielt film- og musikkbransjene fikk gjennomgå.
- Jeg kopierer og dere kopierer. Vi kopiererer alle sammen, sier Doctorow.
Deretter deltok han i paneldebatt om opphavsrett, fildeling og personvern med blant annet Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset. De to var ikke helt enige.
- Vi trenger opphavsrett for å overleve, sa Buset.
På tross av sin kamp for en liberalisering av håndhevelsen, er ikke Doctorow motstander av opphavsretten. Han kjemper for mer fildeling, men er samtidig veldig opptatt av å bevare opphavsretten slik at forfatteren beholder eierskapet og rettighetene til sine åndsverk.
- Jeg ser meg selv som en forfatter-aktivist, ikke en aktivist-forfatter.
Paranoid?
Buset hadde kommet seg halvveis gjennom «Veslebror ser deg», og likte godt det han hadde lest så langt, Han skrøt av handlingen og humoren, men bemerket at boken fremsto som litt skremmende paranoid.
Det kan være en god beskrivelse av både denne boken og forfatterens andre tekster, men Doctorow kan kanskje sies å være «paranoid av erfaring».
Som internettaktivist gjennom Electronic Frontier Foundation, har han vært involvert i ideologiske og juridiske kamper mot mange ekstreme tiltak for å sikre og utvide eksisterer opphavsrett, og han bærer preg av det.
Historiene han skriver er fylt til randen med teknologi og hvordan nyvinninger holdes igjen av overrestriktiv håndhevelse av opphavsrett og patenter.
Det merkes også raskt at Doctorow er en science fiction forfatter som gjør mer enn å fantasere frem hva som kan komme i fremtiden. Teknologiene han skriver om er som regel viderføringer av teknologi som enten eksisterer, eller som i dag er på prototype-stadiet.
Når Teknisk Ukeblad intervjuer ham dagen etter foredraget og paneldebatten blir alle spørsmål besvart med henvisninger til skremmende eksempler på tiltak som musikk- og filmbransjene har forsøkt seg på for å utvide og håndheve opphavsretten.
Doctorow mener samfunnet har mye å frykte.
- Frankrike er verst
- HADOPI er den mest umiddelbare, og også den verste trusselen, sier Doctorow.
HADOPI er et fransk lovforslag som i ytterste konsekvens åpner for at fildelere kan utestenges fra internett ved gjentagende brudd på opphavsretten. Doctorow påpeker at de i sitt opprinnelige forslag til og med tok utgangspunkt i anklager, og ikke beviste tilfeller av piratkopiering, noe han mener åpner for systematisk misbruk.
En revidert utgave av HADOPI-forslaget ble stemt gjennom i Frankrike samme uke som Doctorow var i Norge. Den åpner fortsatt for å sperre folk ute fra internett, men overlater den mest alvorlige sanksjonen til domstolene.
Saken er ikke endelig avgjort ennå, men den sørger uansett for at Doctorow ikke trenger en tenkepause før han svarer på spørsmål om hvilket land han mener er verst i forhold til internett, personvern og opphavsrett.
- Frankrike er trolig det verste landet, sier Doctorow.
Han legger imidlertid kjapt til at det trolig er like ille i Italia, og han må stoppe for å tenke seg om før han kan trekke frem eksempler på land som i hans øyne tar de rette veivalgene.
Likevel er han overaskende positiv når han blir spurt om hvor langt lovene vil gå i favør av mer restriktiv opphavsrett før det eventuelt snur.
Vinden har snudd
- Jeg tror vinden har snudd. De gale lovene blir ikke vedtatt så raskt som det pleide å skje.
- Problemet er ikke at lovene vedtas, men at de vedtas uten offentlig debatt.
- Det går vår vei når lovforslagene går gjennom offentlig debatt, sier Doctorow
I tillegg til sitt hjemland Canada, fremhever Doctorow overaskende nok USA som et land der det begynner å skje ting.
- Patentsystemet i USA blir bedre, sier Doctorow.
Han er ikke fornøyd med hvordan det fungerer i dag, men mener at utviklingen har snudd, og at den nå ihvertfall går i riktig retning.
Veslebror ser deg
Ungdomsboken «Veslebror ser deg» er en ungdomsbok som har visse fellestrekk med «Sofies Verden» av Jostein Gaarder. Mens filosofen lurte leserne til å lære å tenke, har fildelingsaktivisten fylt ungdomsboken med kunnskap om hvordan overvåkningsteknologi (ikke) virker.
I boken lærer ungdom og voksne om subkulturer, teknologi, personvern og farene som truer hvis myndigheter og private aktører får det som de vil på internett.
Boken deles ut gratis under «Creative Commons Attribution-Noncommercial-ShareAlike»-lisensen. Den gir hvem som helst retten til å laste ned og vederlagsfritt distribuere hele innholdet, så lenge forfatteren krediteres, og så lenge verket ikke brukes i en kommersiell sammenheng.
Slik sikrer forfatteren seg muligheten til å tjene penger på boken selv om innholdet også er fritt tilgjengelig i sin helhet til de som ikke vil eller ikke kan betale.
Doctorow vs Rowling
Forfattere flest blir ikke rike på sine skriverier, men det er mulig. Suksessforfatteren J. K. Rowling ble sågar milliardær på «Harry Potter»-serien.
Doctorow er verken like rik eller like berømt som «Harry Potter»-forfatteren, men på tross av hans prinsipp om at bøkene hans skal være gratis tilgjengelig, er det ingenting i veien for at han i teorien kan tjene like mye penger som Rowling på sine bøker.
Nøkkelen ligger i lisensieringsmodellen, og hvordan forfattere kan tjene penger på flere måter enn bare sin andel av inntektene fra boksalget.
«Harry Potter»-forfatteren ble milliardær på boksalget sitt, men langt fra alt av pengene kom direkte fra bøkene. Filmene og lekene bragte inn store royalty-beløp til forfatteren, og de bidro også til en økt interesse for bøkene.
Doctorow lisensierer alt han skriver under Creative Commons, en lisensieringsmodell som bygger på eksisterende opphavsrett, men der det er «Some Rights Reserved» istedenfor «All Rights Reserved». Han tillater fri nedlasting, men sikrer seg muligheten til royalty-inntekter fra kommersielle aktører.
Ettersom Doctorow ikke tillater fri kommersiell bruk av sine bøker, må et eventuelt interessert filmselskap betale for rettighetene på samme måte som de må betale en hvilken som helst annen forfatter som har en bok de ønsker å filmatisere.
Tegneserielisensiering
Så langt har ingen av Doctorows bøker blitt filmatisert, men han har inngått en kommersiell avtale om å lisensiere ut 6 av sine noveller til tegneserieforlaget IDW.
Derfra kan det være kort vei til filmbransjen, ettersom Hollywood de siste årene har vist stor interesse for å filmatisere voksne tegneserier som for eksempel Watchmen, 300, Sin City m.fl.
Slike tegneserier fremstår som lukrative for filmselskapene ettersom de både etablerer en fangruppe før filmen lages, og fordi tegneserieformatet visualiserer handlingen omtrent som om det skulle være filmens storyboard.
På den annen side er det kanskje tvilsomt om filmselskapene ville vært like lystne på å investere store summer i å lage filmer med utgangspunkt i bøker av en forfatter som står på barrikadene for fri fildeling.
Hvorvidt det blir nye orginale tegneseriehistorier fra Doctorow den nærmeste tiden er også et åpent spørsmål.
- Jeg har ikke gjort flere tegnserier ennå.
En av tegneseriene, «After the Siege», har forøvrig også blitt lansert i egen mobilutgave for iPhone og Android. Hvorvidt tegneserier på mobiltelefoner blir et lukrativt marked gjenstår å se, men det er uansett nok et område der Doctorow og andre forfattere som tillater fri nedlasting av sine tekster kan tjene penger på lisensiering av innholdet.
«Cory Doctorow»-merkevaren
En forfatter som kjemper for fri fildeling er et avvikende unntak i dagens etablerte litteraturverden. Selv om forfatteren høster ros for sine bøker, er det en utbredt oppfatning at han lykkes nettopp fordi «Cory Doctorow»-merkevaren knyttes så tett opp til fildeling og personvern på internett.
Forfatteren selv misliker sterkt å bli kalt en merkevare, og viser til at han gjør akkurat det samme som før han ble forfatter på heltid, og at han ville gjort det samme uansett.
«I put my money where my mouth is», påpeker han med henvisning til at at alt han skriver blir lisensiert med Creative Commons-lisensen.
Forfatteren vs forlaget
Forfattere som krever at bøkene deles ut gratis på nett er nok et ganske ukjent fenomen for norske forlag. Forretningsmodellen kan se ut som en umulighet, og noen dager etter besøket ble det kjent at Det Norske Samlaget ikke ville dele ut hele den norske oversettelsen av boken på nettet. De valgte en mellomløsning.
- Vi har lagt ut halve boka på nett for å gi leseren en mulighet til å laste ned noe av det, sier Ragnfrid Trohaug, forlagsredaktør i Samlaget til NRK.no.
Det var ikke godt nok for Doctorow. Han mener boken bør være tilgjengelig i sin helhet på nett samme dag som den lanseres.
- Det rette tidspunktet er når boken kommer ut, sier Doctorow til Teknisk Ukeblad.
Hvorvidt han har rett til å kreve dette, avhenger av hva han og Det Norske Samlaget har avtalt i forbindelse med oversettelsen.
En slik bokutgivelse er en kommersiell bruk, og dermed må Det Norske Forlaget ha inngått en separat avtale med forfatteren for å gi ut «Veslebror ser deg».
Hva avtalen inneholder er ukjent, men så lenge forlaget og forfatteren har inngått en avtale blir oversettelsen et nytt verk som beskyttes av opphavsretten på lik linje med alle andre åndsverk.
Reaksjonene fra norske Doctorow-fans og andre fildelingsentusiaster lot ikke vente på seg, og mange mente at den norske forlagsbransjen med dette mistet en mulighet til å eksperimentere og lære noe nytt om en modell som de tror blir vanligere i tiden fremover.
Forlaget svarte på kritikken med å åpne for at alle som sendte inn en tilbakemelding pr. e-post ville få hele boken gratis i digital form.
Unntaket eller regelen?
Cory Doctorow er en unik forfatter, og også en ganske unik person. Han har klart kunststykket å ta betalt for noe som er gratis, og er samtidig sin egen nådesløse konkurrent.
Han lar leserne laste ned bøkene sine uten å kreve betalt, og i motsetning til andre forfattere som skriver om gratis, er Doctorow prinsippfast på at alt han gjør skal være 100 prosent gratis fra første sekund.
Likevel kommer han inn på bestselgerlisten til prestisjeavisen The New York Times, og selv meningsmotstander Buset er imponert over både boken og hvordan Doctorow har lykkes.
- Din fildelingsstrategi, den er nesten sexy, sa Buset på paneldebatten.
Det må imidlertid mer til for å overbevise forlagsbransjens representant om at fildeling er en god ide for norske forfattere.
- Det er ikke en god strategi for alle forfattere, sa Bustad.
- Radioen ødela karrierer, kontret Doctorow.
Han anerkjente at løsningene hans ikke vil virke for alle, men avviste problemstillingen som irrelevant uansett.
- Jeg bryr meg ikke om selskapene, og ikke engang om den enkelte artist. Jeg bryr meg om at det finnes artister, sa Doctorow.
Lever godt på gratis
- Jeg får omtrent 98 prosent av all min inntekt fra internett, sier Doctorow.
Han forteller Teknisk Ukeblad at brorparten av inntektene kommer fra BoingBoing, en populær blogg som opprinnelig startet som et lite subkulturelt magasin.
Akkurat som med bøkene, lisensieres også bloggen med en lisens som åpner for at ikke-kommersielle blogger kan distribuere innholdet vederlagsfritt. Det betyr ikke at det ikke er penger å tjene på innholdet.
- Vi putter annonser i RSS, sier Doctorow.
For lesere som eventuelt ikke vet det, er RSS en publiseringsform som lar leserne abonnere på nyheter fra flere kilder og samle de alle i en nettleser eller på ett nettsted.
Likevel, dette generer ikke store inntekter. Enhver nettavis kan fortelle at en slik forretningsmodell gir minimalt med penger i forhold til antall lesere. Det skal veldig mye til før man kommer opp på et nivå som gjør det mulig å leve av slike annonser.
Tjener «ingenting» uansett
Blogging er likevel svaret når Doctorow blir spurt hvordan andre forfattere skal tjene penger i fremtiden.
- Mange forfattere tjener penger på blogger.
Når det påpekes at det er ingen i Norge som kan leve av blogging i dag, og at ikke alle kan lage verdens mest populære blogg, er svaret fortsatt det samme. Doctorow er også nok informert om norske forfatterforhold til at han påpeker at det selv med dagens opphavsrett er veldig få norske forfattere som kan leve av bøkene de selger.
- Norske forfatteres inntekt er «ingenting».
Doctorow tjener også penger på å holde foredrag, og på å skrive for magasiner og aviser. Han har en fast spalte i den britiske avisen The Guardian, men det skal ikke være snakk om store beløp derfra eller fra andre magasiner og aviser han skriver for på litt mer sporadisk basis.
- Jeg tjener mye mer på Boing Boing.
Gratis for alle penga
Doctorow har på flere områder knekt koden og funnet ut av hvordan han selv og andre forfattere kan leve av forfatterskapet sitt, selv om bøkene også legges ut for fri nedlasting.
Hans egen knallharde gratislinje fremstår likevel som noe bastant, og selv om han lever godt av inntektene han genererer på sitt forfatterskap, ødelegger han i praksis for flere av sine egne muligheter til å tjene mer penger.
Andre forfattere, som for eksempel Wired-redaktør Chris Andersson, har en mer pragmatisk tilnærming til gratis.
Hans nyeste bok «Free» er en gjennomgang av hvordan næringslivet kan tjene penger på diverse gratismodeller, men istedenfor å slippe den helt fri på internett, har Wired-redaktøren nøyd seg med å gjøre boken gratis tilgjengelig på et begrenset utvalg nettjenester.
- Jeg er ikke motstander av en slik modell, men jeg mener den er suboptimal, sier Doctorow.
Doctorow mener at det gjelder å smi mens jernet er varmt, og at bøker derfor bør legges ut for gratis nedlasting samtidig med lanseringen.
Selv Creative Commons med sin valgfrie «ikke-kommersiell»-klausul er for streng for Doctorows smak.
Han ønsker å tjene penger på kommersielle aktører som lisensierer hans åndsverk, men mener det er behov for en mer liberal tolkning slik at kommersiell aktivitet på hobbynivå ikke stanses av klausulen.
Hvor grensen bør gå har han ikke en helt klar formening om, men han slår fast at en slik lisensierng må være selvbetjent, med utgangspunkt i tillit og uten drakoniske sanksjoner ved rettighetsbrudd.
- Ikke bruk pisken. Livet er for kort for det.
Vil ha blankolisens
På spørsmål om han ser for seg noen form for pragmatisk kompromiss hvis for eksempel filmbransjen kommer ham i møte, er svaret klart og tydelig, men neppe det filmbransjen vil høre.
- Før jul kunne de gitt en blankolisens til bredbåndsleverandørene. Det er pragmatisk, sier Doctorow.
Med blankolisens mener han en lisensieringsform der bredbåndsleverandøren kan betale filmselskapene for rettighetene til lovlig fildeling på vegne av sine kunder.
Det er forøvrig også det første han ville innført hvis han var kulturminister, et spørsmål det falt naturlig å stille ettersom intervjuet ble gjort dagen etter valget.
Forandring fryder
- Vi lever i en tidsalder med konstant forandring, sier Doctorow.
Ettersom han stort sett befinner seg helt på frontlinjen i den teknologiske samfunnsutviklingen, spør vi om han ikke ser problemet for de som ikke er der? Det gjør han, men han står fast på at det ikke kan tas hensyn til de som ikke henger med.
- Vi kan ikke senke tempoet.
Han viser ingen forståelse for teorien om at «Ting Tar Tid», og mener det ikke ville nyttet å gi verken forlagsbransjen, musikkbransjen eller filmbransjen noen år på å omstille seg til en ny virkelighet. Doctorow har ingen tro på at ting ville blitt bedre hvis bransjene fikk 3-5 år på å omstille seg.
- Jeg tror de ville kastet bort 3-5 år.
Han viser til eksempler på hvordan musikkbransjen har håndtert opphavsretten så langt, og konkluderer at forandring må til. Så får det bli opp til bransjen og forfatterne å tilpasse seg.
Ingen kompromiss
Selv blant de mange som mener Doctorow har helt rett når han påpeker alle problemene med opphavsrett og hvordan store private giganter presser på for å sikre sin makt og inntekt, er det mange som lurer på hvordan det eventuelt vil gå hvis Doctorow vinner frem med sitt syn.
Selv er han ikke bekymret, og hevder hardnakket at forfattere og andre artistene vil finne ut av det og tilpasse seg. En sammenligning med økonomen Adam Smiths «usynlige hånd» som styrer markedet vil han likevel ikke være med på.
- Jeg er ingen «fri marked»-person, slår Doctorow fast.
Forskjellen er muligens subtil, men om ikke Doctorow er en «fri marked»-person, er han ihvertfall en «fri teknologi»-person. Teknologientusiasten står inne for hvert ord han sier om hvor langt og hvor fort lovgivningen bør endres.
- Jeg har aldri bedt om noe jeg ikke vil ha, eller noe jeg ikke tror det er mulig å få, sier Doctorow.
Les også: Nekter å dele ut gratis bok
Artikkelen er oppdatert med en rettelse: Creative Commons lisensen Cory Doctorow bruker åpner for oversettelse (bearbeidelse) så lenge oversettelsen også følger samme lisens. Bokutgivelsen er imidlertid kommersiell, og dermed må det inngås en separat avtale på siden av CC-lisensen uansett.
