Mandatet til Lavutslippsutvalget var begrenset til å se på hvilke tiltak som må til for å redusere utslippene betydelig. Det lå ikke i utvalgets mandat å se på virkemidlene.
– Det er det oppdragsgiverne som skal utarbeide, sier professor Jørgen Randers, som har ledet Lavutslippsutvalget. rapporten e levert som en offentlig utredning: NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge.
Billige tiltak
Utvalgets forslag er begrenset til å omfatte utslipp fra norsk territorium. Innstillingen påviser nødvendige tiltak som må gjøres for at Norge som en energirik nasjon må gjennomføre for å begrense utslippene.
Randers mener at tiltakene ikke er dyre sett i et samfunnsøkonimisk perspektiv. – Dette er billig, og det er ikke vanskelig å få til. Vi må sloss mot samfunnsøkonomenes terror. Det vi trenger er noen modige, politiske beslutninger, sier han.
– Våre tiltak er nesten identiske med de tiltak som er vedtatt av politikerne i California. Innstillingen legger vekt på realistiske tiltak som innebærer at vi må rette teknologiutviklingen mot reduksjon av utslipp. Når California med repubilkanske Arnold Schwarzenegger som guvernør klarer å vedta drastiske tiltak, må det også være mulig i steinrike Norge.
Nye næringsmuligheter
Ett av hovedtiltakene som utvalget har sett på er CO 2 fangst og deponering. – Dette er det mulig å få til. Teknologiene for dette vil komme. Det er håpløst å bygge gass– eller kullkraftverk uten CO 2-rensing. Rense– og deponeringsteknologi vil gi nye muligheter for næringsutvikling. Norge som industrinasjon kan tjene på dette ved å være i fremste rekke på å utvikle utslipsvennlige teknologier, fortsetter Randers.
Totalt mener utvalget at det 11 forskjellige områder hvor det bør investeres i forskning og utvikling. Innen flere av disse områdene har norsk næringsliv mulighetene til å bli teknologisk ledende og danne nye konkurransedyktige næringsklynger.
Neglisjerbare merkostnader
Randers mener at kostnadene for å gjenomføre tiltakene ikke er store. Rent samfunnsøkonomisk er kostnadene ti-dels prosenter av BNP for de neste 45 årene. – CO 2 er et felleskapsproblem. Fellesskapet bør derfor betale kostnadene ved rensing og deponering av CO 2, samt øke innstatsen på FoU tilknyttet tiltak for å redusere utslippene. Med andre ord – dette er Statens ansvar, sier han.
Når detgjelder de andre tiltakene, vil det kunne gjennomføres ved generell teknologisk utvikling med overgang til stadig mer drivstoffvennlige kjøretøy. Fartøyer på gass, bruk av biodrivstoffer og biobrensel samt satsing på fornybar energi som vindkraft til havs.
Utslippene fra sokkelen vil reduseres automatisk i og med at flere av de store oljefeltene vil stenges ned i løpet av perioden.
Baseres på kjent viten
Miljøeskpertisen er fornøyd med rapporten.
– Utvalgsinnstillingen er utmerket. Den trekker sammen alle løse tråder i klimautfordringen for Norge, sier Pål Presterud, daglig leder av Cicero. Han mener rapporten er godt forankret i teknologi og forskning. – Den retter søkelyset mot løsninger som er enkle å løse. Den tar ikke for seg adferdsendringer som i er vankelige gjennomføre, sier han
– Jeg håper rapporten får en bred forankring i det norske samfunnet og gir grunnlag for en mer nyansert debatt.
