Etter å ha ledet NRKs vitenskapelige program Schrödingers katt i ti år, kjenner de fleste ingeniører igjen ansiktet til Olav Høgetveit. Vi har satt pris på hans nysgjerrighet og evne til å forklare vitenskapelige fenomener. Det gjør også NIF, som har tildelt Høgetveit sin formidlerpris.
Olav Høgetveit kunnskapstørst, og formidlerevne er ingen tilfeldighet. Han vokste opp i et politisk engasjert hjem der begge foreldrene var lærere. Studietiden på NTH var viktig for å forme Høgetveit. Han studerte teknisk kybernetikk, og Jens Glad Balchen var professoren hans.
- Balchen var ikke bare en fenomenal teknolog og inspirator. Han innprentet også den viktige sammenhengen mellom teknologi og samfunn i oss, ser Høgetveit.
Diplom og datamaskiner
Høgetveits første nærkontakt med datamaskiner var, som for så mange andre vordende sivilingeniører, den store Univac-en på NTHs regnesenter. Diplomoppgaven hans var å lage en matematisk modell av avrenningssystemet i Tydal for å optimalisere kraftproduksjonen, og den krevde mye beregninger. For å få tilgang til den belastede maskinen, som forlangte en anselig stabel hullkort før den ville gjør noe som helst, måtte unge Høgetveit sammen med andre studenter tilbringe mang en natt i køen på datalabben. Det var den eneste tiden på døgnet som var ledig for studenter.
- Etter denne opplevelsen bestemte jeg meg for at min nærkontakt med slike maskiner var over, og det løftet til meg selv holdt jeg i nesten 20 år. Nå må jeg som alle andre bruke PC-en. Men den holder meg i det minste ikke oppe om natten.
Høgetveits veileder på diplomen var Magne Fjell. Han var nok litt fortvilt over studentens progresjon i arbeidet. Det var mye annet enn vannavrenning som sto på Høgetveits interessekart. Allikevel utbrøt Fjell begeistret, da diplomstudenten mange måneder på etterskudd ba om ytterligere utsettelse for å delta i et langrenn i Italia, at det var riktig prioritert. - Skriv heller når du kommer hjem, sa veilederen.
- Det gikk jo bra med diplomen, men i dag, etter så mange år, kan jeg godt komme med en innrømmelse: Sverre Aam, som nå er direktør i Sintef, hjalp meg veldig mye, for å si det på en pen måte, med det tyngste teoretiske kapitlet i oppgaven, forteller Høgetveit.
Ble formidler
Som nyutdannet teknolog var ikke Høgetveit helt fornøyd. Selv om han var glad i teknologi, ville han noe annet og kastet seg over studier i historie og samfunnsfag. I 1976 fikk han et stipend for journalistopplæring i NRK, og da var det gjort. I neste 23 årene ble NRK arbeidsplassen. Fra 1982 ble han radioens trondheimsredaksjon for "Verd å vite". Da Fjernsynet skulle satse på populærvitenskap, ble han leder av avdelingen som ble lagt til Trondheim. I ti år ledet han Schrödingers katt som utviklet seg til å bli et av de mest populære programmene på NRK1. I starten ble programmet sendt sent på kvelden, men etter som populariteten steg, avanserte det til beste sendetid.
- Mitt ønske er at folk skal se programmene og si; Jøss, er det slik det er! Da har jeg både underholdt dem og lært bort noe. Dessverre har altfor få norske redaktører tro på at folk er interessert i teknologi og i forskning.
For et par år siden sluttet han fra Tyholt for å flytte til Oslo og overta svigerforeldrenes hus.
Nå driver Høgetveit som selvstendig næringsdrivende. Det meste av tiden brukes til å lage TV-programmer om teknologi som han selger til sin gamle arbeidsgiver eller til private selskaper. I tillegg påtar han seg også møteplanlegging og ledelse og har jevnlig oppdrag fra NIF, NTVA og andre. Han lærer også bort hvordan folk skal opptre på TV.
