Skatt er et hett tema. Temperaturen ser ut til å drives ytterligere opp av misforståelser og feilaktige regnestykker. Seneste eksempel blir kommentert av Bård Bjerkholt fra Dagens Næringsliv, som går hardt ut mot en rapport bestilt av NHO.
Steile fronter
Debatten om formuesskatt har mange argumenter. Noen ser på formuesskatten som et tankeløst hinder for norsk verdiskapning. Det brukes argumenter som at milliardærer flytter til Sveits og at vi ligger for lavt både på rangeringer for innovasjon og antall enhjørninger i næringslivet.
Så er det andre som argumenterer for at formuesskatten er rettferdig og lite næringsfiendtlig. Det pekes på at fellesskapet er med på å finansiere velferdstjenester og infrastruktur for ansatte og næringsliv. Investeringsrekord og god lønnsomhet i næringslivet taler vel for at ikke alt er bekmørkt?
La oss ta for oss noen sentrale eksempler på regnefeil og hvordan formuesskatten slår ut i praksis.
Myte 1:
Formuesskatten er gründerfiendtlig
For et par uker siden hevdet artist og gründer Anine Stang at hun potensielt måtte betale en halv million kroner i formuesskatt for eierskapet til halve selskapet. Dette var regnet ut fra en fiktiv investering på ti millioner kroner for 10 prosent av selskapet, noe som ville gitt en verdsettelse på 100 millioner.
Men: Formuesverdien av unoterte aksjer beregnes ut fra bokførte verdier, ikke markedsverdi. Altså kun de ti millionene. Skatteregningen ville blitt maksimalt 40.000 kroner, ifølge Skatteetaten. En lignende feil ble nylig gjort av konsulentselskapet Menon Economics. Mange kjenner nok på at noen titalls tusen i formuesskatt ikke er så mye når man eier aksjer for rundt 50 millioner kroner.
Myte 2:
Formuesskatten er skatt på penger som ikke finnes
La oss gå videre. Du har kanskje hørt sitatet før: «Man kan ikke betale formuesskatt med maskiner, pengene er bundet opp i faste verdier». La oss se på et selskap med verdsettelse på 100 millioner som selger forbruksvarer. Verdier kan ligge i maskiner, eiendom og varelager. Men kan en bedrift som ikke har en betydelig kontantstrøm bli verdsatt til 100 millioner kroner? La oss teste med to anerkjente verdsettelsesmetoder.
Første test kan gjøres basert på analyse av omsetning og bransje. Et selskap som selger forbruksvarer må i en forenklet versjon ha en årlig omsetning på 50 millioner for å verdsettes til 100 millioner. Dette viser at betydelig salg og markedsandel er nødvendig for å oppnå en slik verdsettelse. Penger er altså ikke bare bundet opp i «faste verdier».
Man kan alternativt benytte pris/fortjeneste-metoden, som verdsetter fortjeneste per aksje. Her bør selskapet generere et årlig nettoresultat på 10 millioner kroner for å forsvare en verdsettelse på 100 millioner. Likviditet finnes altså til å betale noe i formuesskatt.
Nytt resultatfall for Salmar
Myte 3:
Formuesskatten favoriserer utenlandsk eierskap
Så til momentet som har sørget for opprettelsen av Aksjonen for norsk eierskap og Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap: Hvorfor legger norske myndigheter til «en ekstra byrde» for norske, kontra utenlandske eiere?
Vi må zoome litt ut. Det er ikke bare Norge som har skatt. Hvis eieren bor i Frankrike, Spania eller Italia, må hun betale formuesskatt der. Hvis hun bor i Sverige, må selskapet hennes betale over 30 prosent i arbeidsgiveravgift, mot 14 prosent i Norge. Flytter hun til Silicon Valley, er selskapsskatten 28 prosent fordelt på nasjonalt og statlig nivå. Sveits, Frankrike, Storbritannia og Tyskland har alle arveskatt.
Poenget er: Uansett hvilket land man bor i, vil staten kreve inn skatt. Og hver krone som tas fra en milliardær eller mann i gata, er en krone som ikke kan bruke på investeringer.
Skatteparadis eller arveavgift?
Norge kunne blitt et skatteparadis, men da ville vi nok måttet kvitte oss med velferdsstaten i samme slengen. Hvis man ikke vil det, er en mer konstruktiv debatt denne: Bør vi erstatte deler av formuesskatten med arveavgift? Skatteutvalget ledet av Ragnar Torvik foreslo dette i 2022.
En debatt om arveavgift ville nok virvlet opp de samme argumenter som i formuesskatten: Bedrifter som må selges ut av familien, skatt på penger som ikke finnes og favorisering av utenlandsk eierskap. Så da kan kanskje debatten summeres opp slik: «Den typen skatt som er best, er den jeg ikke betaler».
Formuesskatten har sterke og svake sider. Men den er en av de mest omfordelende skattene vi har. Fjernes den, vil mange av landets rikeste få en langt lavere skatteregning. Uansett er det viktig at debatten om skatter i Norge baserer seg på en forståelse av at alle skatter har fordeler og ulemper og riktig faktagrunnlag. I debatten om formuesskatten har det så langt vært for mye av misforståelser og feilaktige regnestykker.
.jpg)
Åpner etterforskning: Undersøker ulovlig statsstøtte til Bane Nor
