Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima
EU-kommisjonens forslag, som ble presentert ondag, legger grunnlaget for skifte fra fossil naturgass til fornybar og lavkarbon gass, spesielt hydrogen og biometan - kalt biogass.
I dag utgjør dette bare 5 prosent av gassen på EU-markedet. Men nå skal EU med loven i hånd bane vei for å presse den fossile gassen ut av rørsystemet på kontinentet. Det er avgjørende for at EU skal nå sine klimamål.
Den absolutt mest inngripende delen av pakken som ble presentert onsdag 15. desember, handler om gassmarkedet.
– Europa må bevege seg fra fossil energi og bevege seg mot renere energi. Det inkluderer å erstatte fossil energi med fornybar gass og lavkarbongass som hydrogen, sa Frans Timmermans da han åpnet pressekonferansen.
Timmermans er kommisjonens visepresident og den som har ansvaret for det grønne skiftet i EU.
Lavkarbongass er gass med lavere CO2-innhold enn naturgass. EU-kommisjonen ønsker seg en sertifisering av de ulike gasstypene for å sikre at forbrukerne virkelig får et mer klimavennlig produkt,
Naturgass må vike
I det oppdaterte forslaget til gassmarkedsdirektiv ønsker kommisjonen å gjøre det lettere for fornybar og lavkarbon gass å få tilgang til det omfattende rørledningssystemet som finnes i Europa. Høye tariffer for å sende gass i nettverket er en hindring for fornybar. Kommisjonen foreslår lavere satser for fornybar og lavkarbon gass. Et viktig punkt er å skape marked for hydrogen, som er en hjørnestein i den fremtidige avkarboniseringen av energisektoren. Målet er at EU i 2030 skal produsere 40 GW av fornybart hydrogen med elektrolyse.
EU importerer i dag 90 prosent av all naturgass. Russland er den største og Norge den nest største leverandøren. Det er særlig avhengigheten av gass fra Russland som bekymrer EU-landene.
Hvor bratt faller naturgassforbruket?
Men på direkte spørsmål om hvor raskt behovet for naturgass vil synke i EU, hadde hverken Timmermans eller hans kommissærkollega Kadri Simson noe eksakt svar. De viste til at EU-kommisjonen i sitt forslag vil forby langsiktige gasskontrakter etter 2049.
Fra 2050 skal EU være klimanøytralt. Ifølge Simson er forbudet mot langsiktige kontrakter et kraftig signal til gassprodusentene, fordi disse kontraktene ofte benyttes for å gi grunnlag for å bygge ut gassfelt. Kommisjonen advarer også medlemsland mot å bli hengende ved naturgassen og vil at de skal fase den ut etter hvert som alternativene er tilgjengelig.
Men hva slags gassbehov EU vil ha i årene som kommer, avhenger blant annet av om de får til de enorme planene for energiøkonomisering som de også la frem. Kommisjonen vil renovere 15 prosent av den dårligste og mest energislukende bygningsmassen i EU.
Aker skrinlegger og utsetter sine hydrogenprosjekter
Gave til Gazprom?
Blekket var knapt tørt på pressemeldingen fra Kommisjonen før miljøorganisasjonene var ute med kritikk om at EU-forslagene ikke går langt nok.
Davide Sabbadin i European Environmental Bureau (EBB) mener at forslaget til gassmarkedsdirektiv kan gjøre Europa mer og ikke mindre avhengig av fossil gass, fordi «lavkarbongass» betyr innblanding av hydrogen i naturgassen.
– Gazprom og andre gasselgere gnir seg i hendene, skriver Sabbadin i en pressemelding.
Mer makt til gasskjøperne
De viktigste forslagene med mer øyeblikkelig virkning for gassmarkedet er at det åpnes for en frivillig ordning der EU-land kan slå seg sammen og gjøre felles innkjøp av gass for å møte krisesituasjoner, hvor skyhøye gasspriser trekker strømprisen med seg.
I tillegg skal landene kunne samarbeide om strategiske reserver. Det er medlemslandene som avgjør om de vil bruke muligheten, men de må rapportere til Kommisjonen, som skal påse at reglene for konkurranse og statsstøtte følges. Strategiske lagre kan ligge både i og utenfor EU. Dette er forslag som ikke minst Frankrike og Spania har hevdet vil hjelpe disse landene til sikker forsyning av gass.
EUs energikommissær Simson sa på pressekonferansen at gasslagrene i EU nå er på 62 prosent av kapasiteten, 12 prosentpoeng lavere enn normalt.
Men ifølge henne ligger det ikke an til en forsyningskrise. Hvordan situasjonen utvikler seg, avhenger av temperaturen i vinter. Hun viste til at det er akkurat en slik situasjon forslagene skal sette medlemslandene i stand til å møte.
Store deler av disse nye EU-lovene vil gjelde for Norge, fordi de er EØS-relevante. Men det er ikke ventet at dette er så omfattende regler at det betyr at Norge må avstå suverenitet etter Grunnlovens paragraf 115.
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler
