Mandag morgen var det høy aktivitet og mye lyd utenfor Hotel Continental i Stortingsgaten i Oslo. I løpet av kort tid ble det tegnet opp fem åtte centimeter brede rundinger på handikapparkeringen utenfor hotellet. Hullene skal fylles av sensorer som kan gjøre handikapparkeringen her i byen smartere.
– Målet er å gjøre det enklere for personer med svekket funksjonsevne å komme seg rundt i byen, sier prosjektleder Sesilie Bjørdal fra Bymiljøetaten i Oslo kommune.
Kommunen har derfor igangsatt en pilot for å teste ut nye, innovative parkeringsløsninger for handikappede.
Tester teknologien
Parkeringssensorene skal lese og formidle status på parkeringsplassene. Om en slik løsning rulles ut, vil sjåføren kunne få informasjon om det er ledig handikap-parkeringsplass uten å måtte kjøre rundt i byen og lete.
– Hovedmålet nå i første fase er å teste teknologien, sier Bjørdal.
Sensorene er laget av det norske selskapet Q-Free. De er trådløse og har en batterilevetid på ti år. De stikker ikke opp av bakken, og skal dermed tåle kalde norske vintre med både måkebil og salting.
Stian Nordnes-Jensen i selskapet forteller at de har brukt mange år på å utvikle sensorene.
– Det første prosjektet vi var med på var i Sandvika i 2015. Da plasserte vi 120 sensorer. En av disse stor utenfor en frisørsalong, og hver gang frisøren satt ut skiltet sitt på gata trodde sensoren det stod et kjøretøy der selv om plassen var tom, forteller han.
Sanntids trafikkinformasjon
Sensorene som ble montert mandag er mer nøyaktige. I motsetning til de første sensorene som kun hadde magnetometer, er de nye sensorene også utstyrt med en innebygget radar som verifiserer at det virkelig er et kjøretøy som står på plassen.
– Da unngår vi feilkilder som skilt, sykler og handlevogner, sier Nordnes-Jensen.
Når sensorene er montert ferdig fungerer de ved at det settes opp en basestasjon som fanger opp informasjonen fra dem, som viser om parkeringsplassene er ledige eller opptatte.
– I tillegg kan sensorene gi informasjon om type bil som står parkert, om hvor lenge bilen har stått parkert, og om det er snakk om elbilparkeringsplasser kan vi hente informasjon på om bilene som står der faktisk lader, eller ikke, sier han.
Det er kunden, i dette tilfellet Bymiljøetaten, som bestemmer seg for hvordan informasjonen skal deles videre til brukeren, gjerne i form av en applikasjon.
– Kunden logger seg inn på skyen og henter ut den informasjonen de ønsker å dele videre, forklarer Nordnes-Jensen.
Tester for andre gang
Det er ikke første gang parkeringssensorer testes ut i Oslo. Bjørdal i Bymiljøetaten forteller imidlertid at første runde med sensorer, som ble montert på Grünerløkka i 2016, ikke var så vellykket.
– Resultatene der var dessverre ikke optimale. Vi har diskutert mye internt hva vi tror feilkildene kan være, og mistenker at trikken kan ha spilt inn i resultatene da vi den gang testet en annen type sensorer som kun hadde magnetometer, sier hun.
Området som nå testes er imidlertid ikke noe roligere enn testområdet på Grünerløkka.
– Om vi bestemmer oss for å bruke sensorene i større omfang er vi helt avhengige av at de fungerer i alle områder. Så Stortingsgaten som er en tungt trafikkert kollektivgate med tett bebyggelse, mange trær og trikken som dundrer forbi er en fin pilotgate, sier Bjørdal.
Også Nordnes-Jensen er spent på resultatene fra den travle pilotgata.
– Vi både håper og tror radarsystemet i sensoren vil fungere godt på tross av bebyggelse og trikk, men vi er veldig glade for at de blir testet i et såpass travelt område, sier han.
Senere denne uken skal Bymiljøetaten legge planene for videre arbeid i piloten med smarte parkeringsløsninger.
– Vi skal se på mulighetene for å teste flere typer teknologi, og om vi skal ha en større anbudsrunde etter hvert, sier Bjørdal.
NTNU-bedrift løser kritisk utfordring: – Nøyaktighet er et konsept som er på vei frem
