Boston: Blant kjøperne er så forskjellige selskaper som de store norske Elkem Aluminium og Norsk Hydro Aluminium og motorsykkelprodusenten Harley Davidson.
Den amerikanske motorsykkellegenden bearbeider overhodet ikke verken aluminium eller magnesium selv.
–Nei, men de vil lære og vite hva som skjer for å stille de riktige spørsmålene og kravene til sine underleverandører, sier Diran Apelian, direktør og grunnlegger av MPI i 1984.
Kundene, eller samarbeidspartnerne, betaler en årlig avgift i størrelsesorden 15.000 til 20.000 dollar. De samles til møter en eller to ganger årlig for å vurdere forskning som er gjort og vurdere nye prosjekter.
Alle forskningsresultatene er åpne for alle medlemmene i konsortiet.
- Det går fordi forskningen ligger på et nivå før sluttprodukter, sier Apelian.
Møteplass
Gunnar Halvorsen, som representer Elkem i styringsgruppen for Advanced Casting Research, er enig.
–Det er ikke produktspesifikk forskning, men det er nok å strekke det litt langt å kalle det grunnforskning. For oss er dette et forum hvor vi får anledning til å møte kundene og diskutere med dem.
MPI har nylig avsluttet et prosjekt innen "semi solid casting" for Elkem, som snart håper å kunne bringe en ny aluminiumlegering på markedet. Denne nye legeringen skal være sterkere enn det som er på markedet i dag, dermed kan det benyttes mindre metall og delene blir lettere. I tillegg blir den rimeligere å prosessere enn dagens legeringer.
-MPI har funnet sin nisje innen støping, der de er meget gode, sier Halvorsen til Teknisk Ukeblad.
Advanced Casting Research Center er det største av MPIs avdelinger, de to andre er et senter for varmebehandling og ett for pulvermetallurgi.
Misjon
– Alle må ha en misjon, vår er anvendt grunnforskning. Vi avviser stadig vekk forespørsler fra industrien om hjelp til mer anvendt forskning, sier Apelian.
Tett samarbeid mellom industri og forskning er ikke alltid like populært hos forskere. Spesielt innen grunnforsking er det til dels sterk skepsis i universitetsmiljøer.
– Ja, det er dessverre riktig, bekrefter Apelian. – Det er alt for få professorer innen ingeniørfagene i USA som har erfaring fra industrien. Hvordan kan man være professor og lære bort noe man aldri har jobbet med?
Dette gjenspeiler seg også i sivilingeniørutdanningen ved MPI. Studentene må tilbringe deler av studietiden ved en bedrift for å jobbe med definerte problemstillinger.
– Alt for mye skjer ved hjelp av simuleringer og PC-er i dag. Både studenter og professorer har behov for å komme ut i industrien og føle problemstillingene på kroppen og lukte prosessene.
Apelian er også kritisk til styringen av pengestrømmen i forskning. – Professorer over hele verden bruker tid til å skrive søknader om prosjektmidler for å gjøre det de har lyst til i stedet for å følge min modell: hva trenger de som har pengene å få gjort.
Vet ikke
MPI har en lang liste over vellykkede prosjekter som har spart industrien for penger.– Vi må hele tiden spørre, igjen og igjen, hva de ønsker å oppnå og gjøre samt hva de tror er problemet eller utfrodringen. Gang på gang viser det seg at ikke bare løsningen, men selv problemet er et helt annet enn de har trodd.
Han karakteriserer metallurger som en losje der alle deler en hemmelighet: Vi vet ikke hva vi driver med.
- Kan du tenke deg et konsortiummøte der en fra GM eller Hydro skal innrømme overfor konkurrenter og kunder at de ikke skjønner noe? Det krever av og til noe list og lempe, sier Apelian med et lurt smil.
MPI er et lite institutt med fem professorer og en stab på 27 forskere. MPI mottar årlig halvannen million dollar fra industrien og rundt en million i offentlig støtte. I USA har støtten til metallurgi og andre tradisjonelle fag gått jevnt og trutt ned i de senere årene. - Vi opplever det samme i Norge, innsatsen på de tradisjonelle områdene har gått tydelig tilbake, sier Halvorsen.
Diran Apelian og MPI har valgt seg noen få universiteter verden rundt som strategiske partnere. NTNU er et av disse, og Apelian besøker Trondheim og Norge med jevne mellomrom.
– NTNU er blant de fremste innen metallurgi, det er det ingen tvil om, sier han.
I januar kommer han til Oslo for å holde et foredrag i Norges Forskningsråd om fremtiden og veivalg.
