Det stilles allerede mange kritiske spørsmål i forbindelse med UMTS. Utlysingen av UMTS-lisensene tidligere i år ble omfattet med stor interesse. Nå skulle det bli virkelig konkurranse i mobilmarkedet. Fire lisenser ble tildelt. Men kun to operatører vil trolig oppfylle lisenskravene, de samme operatørene vi hadde fra før.
Et annet spørsmål er naturligvis om vi trenger UMTS? Hva kan vi få med UMTS som vi ikke får med GPRS? Og ikke minst; når kommer UMTS-terminalene? Mange mener svaret på det siste spørsmålet vil være 2003, i alle fall om vi snakker om tilgjengelighet i større volumer.
Neste generasjon
I lys av dette kan man kanskje undre seg over at Telenor-forskerne allerede befinner seg langt inn i neste generasjon. En enkel forklaring er det velkjente: Ting tar tid. Erfaring fra tidligere utvikling viser at det tar ca ti år fra spesifikasjonarbeidet starter til systemet er i kommersiell drift. Slik har det vært både for NMT, GSM og UMTS.
- Vi mener dessuten at generasjonsbegrepet nå er utdatert. Det vi egentlig jobber med, er fremtidens telesystemer i hele sin bredde. Der vil radiokommunikasjon og mobilitet uten tvil få en fremtredende rolle, enda mer enn i dag, sier forsker Per Hjalmar Lehne.
Indikatorene på fremtidens mobilitet er klare allerede nå; både antall mobilbrukere og antall Internett-brukere øker eksponentielt, og det er samtidig en ikke ubetydelig vekst for trådløse lokalnett (WLAN).
- Dessuten, hva er suksesskriteriet for mobiltelefonen? Jo, nettopp at den er mobil, den er der du er. Utvikling av fremtidens telekommunikasjoner dreier seg ikke i første rekke om terminaler, båndbredde eller nye systemgenerasjoner, men om mobilitet og konvergens, sier Lehne.
Samspill
- Fremtidens internett vil sannsynligvis bli et super-bredbånds multimedienett med utstrakt bruk av sanntidsfunksjoner. Det vi får i pluggen i veggen, vil vi også ha på mobilterminalen. Fremtidige mobilterminaler vil derfor være kraftige datamaskiner som kan kommunisere med omverdenen over forskjellige aksessteknologier, alt fra avansert multimediebruk til vanlige telefonsamtaler. Formatet vil være tilpasset bruksområdet, såkalt medieskalering, men den lille lommeterminalen vil være viktig fordi den kan tas med over alt, sier Lehne.
Han ser for seg at ulike ting man normalt bærer med seg, som penger, kredittkort, billetter, månedskort, medlemskort, adgangskort og nøkler, sertifikat og pass, vil kunne integreres i terminalen.
Lehne nevner også personlig brukertilpasning, samt kontekstbaserte tjenester, det vil si tilpasning i forhold til hvor brukeren befinner seg, både i tid og rom. - Medieskalering er et område det forskes intenst på allerede nå. Overføringskapasiteten vil for eksempel kunne ligge i området 1 - 2 Mbit/s som et normalnivå. I enkelte mindre områder kan det imidlertid kanskje være helt opp til 200 Mbit/s. Utfordringen ligger i å ha terminaler som kan utnytte kapasiteter og nett av ulike typer.
Avansert automatikk
For at brukerterminalene skal kunne utnytte de mange ulike radioaksessformer de møter på sin vei, må de automatisk tilpasse seg omgivelsene. I ytterste konsekvens kan dette bety at man ved introduksjon av en ny radioteknologi kun trenger å oppdatere programvaren i terminalen, uten at brukeren merker noe som helst.
En rekke tekniske utfordringer må løses før man kommer dit hen. Det gjelder deteksjon av hvilke radiogrensesnitt som til enhver tid er tilgjengelige, beslutning om hvilket nett som er det mest hensiktsmessige å koble seg til, handover mellom nett med ulike radioteknologier. Det gjelder også hvordan man takler ulik håndtering av tjenestekvalitet i de forskjellige nettene. Sikkerhet og taksering kommer inn som viktige stikkord i tillegg.
Brukergrensenitt
Ett område Telenor FoU har interessert seg for, er forbedrede brukergrensesnitt i fremtidens terminaler.
- Vi vil få såkalte multimodale grensnitt, sier Lehne. - Det vil si en kombinasjon av tastatur, tale og berøringsskjermer. Fremtidens skjermer kan også bli helt annerledes enn i dag. Kanskje vil vi få tredimensjonale hologramskjermer i løse lufta eller projisering på nærmeste tilgjengelige flate.
Han ser også for seg at den rivende utviklingen vi nå er vitne til på sensorsiden, får betydning for fremtidens mobilterminaler. Man kan for eksempel tenke seg nanoroboter eller sensorer plassert i kroppen som avgir kontinuerlig rapporter til mobilterminalen, som igjen, om nødvendig, videreformidler disse til pasientens lege. Mennesket blir på en måte en integrert del av nettet.
